Valg av referansebane for forvaltet skog i klimaavtalen med EU

EUs regelverk for skog og arealsektoren

EUs regelverk sier hvordan utslipp og opptak fra kategoriene forvaltet skog, nye skogarealer, avskogede arealer, beitemark, dyrket mark og våtmark skal beregnes og telles med i forpliktelsen. Målet for sektoren samlet er at opptak og utslipp skal gå i netto null. Utslipp og opptak fra forvaltet skog – det vil si skog som hogges og forynges – skal måles mot en referansebane. Hogstnivået er den viktigste enkeltfaktoren som påvirker referansebanen. Er hogsten høyere enn det nivået som ligger i referansebanen kan det gi et beregnet utslipp fra skogen som skal telles mot forpliktelsen. Er hogsten lavere, kan det gi et beregnet opptak som teller som utslippsreduksjoner i oppfyllelsen av forpliktelsen. EU-regelverket inneholder en kompensasjonsmekanisme som også Norge vil kunne benytte seg av.

Rapporten fra NIBIO og Miljødirektoratet

NIBIO og Miljødirektoratet har levert seks scenarier for referansebanen for forvaltet skog basert på to ulike tilnærminger. Regjeringen har konkludert med at Norges referansebane skal være scenarioet som NIBIO og Miljødirektoratet kaller for Finland 9. Gjennomsnittlig årlig hogstnivå for perioden 2021-2030 i den valgte referansebanen er på om lag 16 mill. m3. Hogstnivået i referansebanen må reduseres med ca. 8 % (fratrekk for topp og ikke salgbart virke (bult)) for å være sammenlignbart med SSBs hogststatistikk. Det sammenlignbare hogstnivået i referansebanen er dermed på om lag 14,5 mill. m3. Hogstnivået i 2017 var etter SSBs statistikk på 12,5 mill. m3 inkludert ved. For å kunne sammenligne hogstnivået i SSB-statistikken med referansebanen må man trekke fra tømmer fra avskoging. Det innebærer at hogsten i kategorien forvaltet skog i 2017 var på 11,8 mill. m3.