Hopp til hovedinnholdet

Grågåsa – fra jordet til bordet

26-23-Graagaas3-JoJoremAarseth

Foto: Jo Jorem Aarseth

Grågåsa kan spise opp mot én kilo gras hver dag. Er de mange nok kan grågåsa gjøre betydelige innhogg i grovfôrproduksjonen.

Grågåsas beiting utgjør en reell utfordring for bøndene på øyriket Musvær utenfor Tromsø. Grågåsa påfører jordene en rekke beiteskader: tap av gras (grovfôr), ekskrementer som reduserer kvaliteten på fôret, spirer og såkorn som blir spist, nedtråkking av graset samt spredning av frø fra uønskete vekster.

Bestanden av grågås (Anser anser) har økt jevnt siden 1970-tallet og teller i dag rundt 100.000 individer på høsten. Omfanget av beiteskader har økt i takt med dette. Grågåsa er opportunistisk, og har de siste tiårene i økende grad skiftet beite fra utmark til fulldyrka jord. Bønder har lenge uttrykt bekymring for tapene de påføres. Men hvor mye koster grågåsa bonden? Og er det egentlig slik at grågåsa kun er en pest og en plage? Kan den ikke også være en delikatesse? NIBIO har undersøkt effekten av skadefelling som virkemiddel for å holde grågåsa borte fra jordene, og målt og beregnet det økonomiske tapet grågåsa kan påføre et mellomstort nord-norsk gårdsbruk.

Vi oppdaget at grågåsa kan spise opptil 46 prosent av graset på jorder der den tillates å beite fritt, og legge igjen opptil 100 kilo ekskrementer per dekar. Beiteskadene fra den lokale bestanden av grågås på Musvær kan potensielt koste gårdsdriften over NOK 200 000 per år i innkjøp av fullgodt erstatningsfôr. Skadefelling eliminerer problemet nesten 100 prosent hvis den gjennomføres to døgn i uken etter en plan, og reduserte antall grågås med 43 prosent sammenlignet med tidligere år.

For å bidra til økt bruk av grågåskjøtt (det er opptil 1,2 kg rent kjøtt per fugl) har vi levert grågås til Mathallen i Tromsø, en gourmetrestaurant som har som mål å utvikle velsmakende retter fra lokale, arktiske råvarer. Mathallen er svært godt fornøyd med råvaren og ønsker seg mer grågåskjøtt.

 

Formål

Et nytt forskningsprosjekt har beregnet kostnadene knyttet til grågåsas beiting og sett på muligheter for nye måter å utnytte grågåsa på, blant annet som råvare til lokale gourmetrestauranter i Tromsø.

Samarbeid: Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Finansiering: Regionale forskningsfond, Fondsregion Nord-Norge og KU-midler – Landbruket i nord