Bærekraftig skogbruk i Norge
Rapporten «Bærekraftig skogbruk i Norge» dokumenterer utvikling og tilstand i de norske skogene, innsamlet av flere fagmiljøer, og inneholder et omfattende statistisk materiale som oppdateres regelmessig.
– Rapporten dokumenterer historien om 100 års norsk skogforvaltning fram mot dagens bærekraftige skogbruk, forklarer divisjonsdirektør Bjørn Håvard Evjen.
Hovedvekten av rapporten er bygget på data som viser utvikling over tid, eller hvor det er potensiale for å gjøre det. Mye av kunnskapen om skogen, blant annet Landsskogtakseringens registreringer, sysselsettingstall og skjøtselstiltak, innrapporteres årlig.
Skogbruket i Norge er et resultat av samarbeidet mellom en ansvarlig skognæring, en offensiv statlig skogpolitikk og sterke forskningsmiljøer som har gitt en god balanse mellom næring og miljø.
Skog skaper arbeidsplasser og økonomiske verdier, den gir muligheter for rekreasjon slik som turgåing, jakt og fiske og den er levested for mange arter sopp, dyr og planter. Samtidig bidrar skog med fornybare råvarer og energi, viktige produkter for overgangen til et fornybart lavkarbonsamfunn.
Skog er også viktig for å mestre globale utfordringer, slik som klimaendringer og tap av biologisk mangfold. Barskogen i Norge binder store mengder karbon både i røtter, stamme og greiner, men også skogsjorda binder mye karbon.
Hvordan skogen skjøttes og forvaltes påvirker derfor både hvordan vi kan løse de globale utfordringene, og hvordan et bærekraftig norsk skogbruk kan bidra til dette.
«Bærekraftig skogbruk i Norge» består av 42 kapitler. Mange av tallene stammer fra Landsskogtakseringen ved NIBIO, og fra forskning utført av NIBIO, men også forskere og fagpersoner fra andre fag- og forvaltningsinstitusjoner er med, slik som Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå.
KONTAKTPERSON
Formål
Dokumenterer utvikling og tilstand i de norske skogene
Samarbeid: Landbruks- og matdepartementet, Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet, NHO Mat og landbruk, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Vitenskapsmuseet, Skogkurs og Statistisk sentralbyrå
Finansiering: Landbruks- og matdepartementet
KONTAKTPERSON