Europeisk millionprosjekt for bærekraftig skogsdrift

De neste fire årene skal NIBIO, Norskog og Statskog utveksle kunnskap og teknologi med forskere fra totalt åtte europeiske land. Forskningsprosjektet Tech4Effect har en kostnadsramme på om lag 45 millioner kroner og har et ambisiøst mål om å revolusjonere måten tømmerhogst drives på.

I EU er det et mål at trevirke i større grad skal erstatte stål, betong og oljebaserte produkter.

– I motsetning til mange av alternativene er tømmer en fornybar ressurs. Om 70-100 år er treet tilbake på samme sted og har tatt opp CO₂ fra atmosfæren igjen, sier forskningssjef Rasmus Astrup i NIBIO som koordinerer forskningsprosjektet.

Store tap

Mildere vintere gir mindre tele i bakken. Dette gjør skogsdriften vanskeligere for hvert år, fordi maskinene kan synke ned i myra der det før var tele i bakken. I fjor vinter måtte skogsarbeidere innstille arbeidet i seks uker på grunn av mildvær i Nordland og Trøndelag. Dette fører til store tap for skogeiere.

Statskog har tatt i bruk verdensledende teknologi med digitale terrengmodeller som beregner hvor skogsmaskiner bør kjøre for å gi minst mulig kjøreskader. Modellene viser også hvordan skogen vil utvikle seg de neste hundre årene.

- Alle operatørene til Statskog har en app på nettbrett som blant annet gir operatøren informasjon om viktige miljøhensyn. Det er knyttet stor europeisk interesse til teknologiløftet vi har fått til i Norge, sier skogsjef i Statskog, Monica Grindberg.

Lærer av hverandre

Samtidig som norsk kunnskap og teknologi eksporteres, kan det norske skogbruket hente erfaringer fra sine europeiske kolleger.

– I Østerrike utstyrer de skogsmaskiner med vinsj for at de skal kunne jobbe i vanskelig terreng. Dette er kunnskap vi kan høste av og bruke her hjemme. Kanskje kan slike løsninger gjøre det mer lønnsomt og gi mindre skader på jordsmonn ved hogst, sier Astrup.

Hvordan driver man best?

Skogsmaskiner i deltakerlandene er utstyrt med teknologi som måler både drivstofforbruk og effektivitet.

– Dataene samles i en felles anonym base der alle deltakere kan se hvordan deres egen produksjon er sammenlignet med de hogstentreprenørene som er mest effektive og miljøvennlige. Ser vi at tyskerne eller andre norske entreprenører produserer mer tømmer med samme ressurser som oss, kan vi gå inn og se nøyaktig hvordan de jobber og lære av deres erfaringer, sier Astrup.