Bioøkonomi og miljøhensyn i skog

Hogst av skog endrer livsvilkårene for mange planter og dyr. I områder der det drives skogbruk settes det derfor igjen arealer med skog som er spesielt viktige for det biologiske mangfoldet. Disse arealene kalles nøkkelbiotoper, og er valgt ut på grunnlag av miljøregistreringer i skog (MiS).

Siden metoden ble lansert i 2000 er det registrert 119 000 livsmiljøer, hvorav 87 000 inngår i nøkkelbiotoper, arealer satt av som en del av det miljøsertifiserte skogbruket.

– Lykkes Norge med det grønne skiftet, fra petroleumsøkonomi til bioøkonomi, vil utnyttelsen av skogressursene og miljøutfordringene øke, ikke minst når det gjelder biologisk mangfold. Da er det bra at vi allerede har bygget opp mye kunnskap om arter og livsmiljøer i skog, sier seniorforsker Ivar Gjerde ved NIBIO, som har ledet forskningsarbeidet bak metoden.

Miljøregistreringene gir skogeier informasjon om arealer med livsmiljøer som er særlig viktige å ta vare på. Dette er livsmiljøer som det blir mindre av når skogen hogges, slik som for eksempel gamle og døde trær.

Slike livsmiljøer, satt igjen som nøkkelbiotoper i områder der det drives skogbruk, vil være spesielt viktige for det store antallet arter av virvelløse dyr, sopp, lav, moser og karplanter.

– Hvis utnyttelsen av skogressursene intensiveres vil det samtidig bli behov for en tilsvarende styrking av miljøtiltak, hvis vi skal bevare det biologiske mangfoldet. Og da trenger vi smarte, kostnadseffektive tiltak, forklarer Gjerde.