Hvordan påvirker topografi erosjon?

Innenfor jordbruk har erosjon lenge vært ansett som et stort problem. Dette skyldes blant annet at det er den næringsrike toppjorda som lettest forflytter seg med nedbør, snøsmelting og vind.

–  Næringsrik toppjord på avveie kan redusere vannkvaliteten i ferskvannsforekomster, og forringe avlingsnivå, jordkvalitet og jordstruktur, sier Robert Barneveld.

Barneveld har utforsket forholdet mellom topografi, det vil si et landområdes terrengforhold, og erosjonsprosessen. Med bruk av digitale høydemodeller, laserscannere og droner har han undersøkt hvordan erosjon påvirker morfologien til jordoverflaten, det vil si terrengets ytre form, både før vinteren og etter snøsmelting på våren.

Forskerens analyser viser blant annet at ingen av de mest anvendte metodene for å representere topografi i erosjonsmodeller fungerer godt nok.

–  De fleste av metodene som blir brukt i dag for å måle topografiens effekt på erosjon stammer fra en ligning som ble utviklet på 1960-tallet, kalt den Universale jordtapsligningen (USLE). Sammenlignet med en prosessbasert modell fungerer ingen av dem særlig godt, blant annet fordi de fleste er begrenset til hellingslengder av maksimum 50 meter, forteller han.

Med bedre metoder, vil det ifølge forskeren være enklere å vurdere hvor det vil være effektivt å sette inn tiltak mot erosjon.

–  Dette er viktig, særlig med tanke på at det er forventet varmere og våtere vær fremover, og hyppigere episoder med ekstremvær. Alt dette fører med seg økt risiko for erosjon, sier Barneveld.