Sirkulærøkonomisk potetgullindustri

NIBIO-forsker Ove Bergersen er kompostekspert. I mange år har han hatt små og store komposteringsprosjekter gående, både på laboratoriet i Ås og ute hos kunder. Slik har han opparbeidet seg mye kunnskap om hva som må til for at bakteriene skal trives i ulike typer avfallsressurser, slik at de bryter ned avfall til kompost på best mulig vis.

Våren 2020 tok snacksprodusenten Maarud kontakt med ham. I mange år hadde nemlig ødelagt potet og slam hopet seg opp på deponi inne på fabrikkområdet deres, og fabrikksjefen tenkte at her var det sikkert verdifulle ressurser som gikk til spille.

Det hadde han rett i.

– Slammet fra renseanlegget til Maarud er proppfull av næringsstoffer som er gull verdt for god plantevekst, sier Bergersen.

– I tillegg er det helt fritt for miljøgifter og tungmetaller, noe som er et godt utgangspunkt for kompost som skal tilføres jord.

Maarud holder til i skogen i Sør-Odal og er ikke tilknyttet det kommunale avløpsnettverket. Derfor har de et eget renseanlegg på området for å rense prosessvannet som brukes for å skylle potetene før det slippes ut i Glomma.

– Fordelen med å ha eget anlegg, er at slammet fra rensevannet ikke har vært i kontakt med avløp fra industri eller andre avfallsstrømmer. Det betyr at komposten som slammet omdannes til, er veldig ren, sier Bergersen.

Basert på kunnskap og råd fra Bergersen, ferdigstilte Maarud sitt topp moderne rankebaserte komposteringsanlegg i perioden 2020 til høsten 2021. Målet med anlegget er å behandle alt avfall fra fabrikken, det vil si renseslam og ødelagt potet, til å bli et høyverdig kompostprodukt.