Vil DNA-teste pukkellaks

Per i dag er det en del kunnskapshull om den norske pukkellaksen, noe Vitenskapskomiteen for mat og miljø påpekte i sin risikovurdering av pukkellaks som kom ut i januar 2020.

– Vi vet i grunnen ganske lite om pukkellaksens biologi og årsakene til den massive økningen, sier Snorre Hagen, forskningssjef på NIBIO Svanhovd.

Det finnes heller ikke så mye kunnskap om pukkellaksyngelens atferd. Vandrer den rett ut i fjorden, eller blir den igjen litt i elvemunningen? Gitt at den blir, hvor mye og hva spiser yngelen mens den er der, og er det i det hele tatt konkurranse om næring i elvene den lever i? Og ikke minst – når yngelen til slutt når havet – hva er det egentlig som bestemmer overlevelsesraten?

I mars 2020 inngikk NIBIO og det russiske forskningsinstituttet KarRC RAS en intensjonsavtale om forskningssamarbeid, der blant annet utstrakt DNA-testing og analyse av pukkellaks skal inngå.

– Én ting vi vil undersøke er pukkellaks på begge sider av grensen for å finne ut om bestandene i de ulike elvene er genetisk forskjellig fra hverandre. Dette kan gi oss informasjon om bevegelsesmønsteret til pukkellaksen – og i hvilken grad dette avhenger av hvor lenge arten har vært i et område, forteller Hagen.

Han ber sportsfiskere som fanger en pukkellaks om å ta en vevsprøve og sende den til NIBIO Svanhovd.

Målet er å bygge opp en genetisk database for ulike pukkellaksbestander som gir oss kunnskap om hvordan de utvikler seg over tid.

– Jo mer kunnskap vi har om denne fremmede og invaderende arten, jo bedre rustet vil vi være for å bekjempe den, avslutter Hagen.