Kartlegger grensekryssende elg i Pasvikdalen

Ved inngangen til 1900-tallet fantes det ikke en eneste elg i Pasvikdalen. Mye har imidlertid endret seg siden den gang. På slutten av 1970-tallet ble det klart at det i løpet av senhøsten og vinteren kommer et betydelig antall elg trekkende over grensen fra Russland til Norge. Dyrene trekker sørover i Pasvikdalen hvor grensegjerdene mot Finland og Russland danner en kile.

Om våren trekker dyrene nordover igjen før de sprer seg utover et stort areal. En del av bestanden trekker over på russisk side der det finnes gode sommerbeiter mellom grensen og sperregjerdet som mange steder går et godt stykke inne på russisk territorium.

I dag er den lokale elgstammen stor, det har vært flere elgpåkjørsler i Pasvikdalen og folk møter ofte på elg når de ferdes i terrenget. I tillegg har elgen blitt en plage for de lokale bøndene; i deler av året går den og beiter på jordene. På oppdrag for Sør-Varanger kommune, ble det derfor gjennomført ukentlige registreringer av grensekryssende elg i Pasvikdalen hver vinter i perioden 1981-2010. I tillegg er det gjort tellinger vinteren 2019-2020.

Vi ønsker også mer kunnskap om hvilke arealer elgen bruker i ulike deler av året. I samarbeid med finske og russiske forskere planlegger NIBIO-forskerne nå et nytt forskningsprosjekt for å kartlegge elgens vandringsmønster i Sør-Varanger. Noen av spørsmålene som skal besvares er: hvordan er beitegrunnlaget, hvor stor er den totale elgbestanden i kommunen og hvordan påvirkes elgbestanden av klimatiske forhold slik som snødybde?