Flått og borreliose vil øke selv om hjortedyrbestandene blir redusert

førde09_403_cropped

Forskerne fanger, eller «flagger», flått ved å sveipe et hvitt håndkle over bakken. I TickDeer-prosjektet ble det flagget i 12 faste områder på 30 steder i både Sogn og Fjordane og i Møre og Romsdal/Trøndelag. I alt flagg-fanget forskerne 23 298 flått. Foto: Atle Mysterud, Institutt for biovitenskap, UiO.

Borreliose-registreringer fra 416 kommuner viser at forekomsten av sykdommen bare delvis samsvarer med størrelsen på hjortedyrbestanden, men at også andre faktorer, slik som klimaendringer og arealbruk, påvirker faren for Borrelia-smitte.

Flåttsykdommen borreliose har økt de siste 20 årene. Mange setter økningen i tilfeller av borreliose i sammenheng med økende bestander av hjortedyr (rådyr, hjort og elg), som er vertsdyr for flåtten som sprer sykdommen.

Nå viser imidlertid nye analyser, utført av forskere ved Universitetet i Oslo, Veterinærinstituttet og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i prosjektet TickDeer, og publisert i fagtidsskriftet Nature Communications, at selv om antallet tilfeller av borreliose delvis øker med tettere bestander av hjortedyr, så er ikke økningen i antallet hjortedyr stor nok til alene å forklare den økningen som har vært i tilfeller av borreliose i Norge.

- Andre faktorer, slik som et varmere klima og endringer i arealbruk, er sannsynligvis også viktige for å forklare økningen av antallet tilfeller av borreliose de siste tiårene, forklarer biolog og professor Atle Mysterud ved Center for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo.

Mysterud er leder for TickDeer-prosjektet som har hatt som mål å forstå hvilken rolle størrelsen på hjortedyrbestanden har for spredningen av Borrelia-bakterien med flått.

- Vi vet at hjortedyr gir mer flått, men samtidig kan hjortedyra redusere andelen flått med smitte. Hjortedyra er nemlig ikke reservoar for Borrelia-bakterien, og flått som suger blod på hjortedyr får ikke i seg smitte, forklarer han.

rådyr
Selv om antallet borreliose-tilfeller øker med tettere hjortedyrbestand, så er ikke denne økningen stor nok til alene å forklare økningen av borreliose-tilfeller i Norge. Foto: Dan Aamlid.

Flåtten krever et måltid blod tre ganger

Borrelia-bakterien smitter via skogflått som krever et måltid blod tre ganger i løpet av sitt 3–4 år lange liv. Skogflåtten suger blod fra både smågnagere og større mellomverter, slik som hjort og rådyr, for å utvikle seg fra larve til nymfe og voksen flått. Nymfestadiet er kanskje det farligste stadiet for mennesker, siden flåtten er så liten og ikke blir oppdaget så lett.

På 1980-tallet, da borreliose spredte seg i Nord-Amerika, var ikke borreliose særlig utbredt i Europa eller Norge utover langs kystområdene. Globale klimaendringer har gitt flåtten økt utbredelse i Nord-Europa – både i høyden og nordover.

Samtidig har også bestanden av elg, hjort og rådyr økt betraktelig de siste tiårene. Flåtten er ikke avhengig av hjort og rådyr for å utvikle seg fra larve til nymfe, men hunnflåtten trenger et måltid blod fra et dyr på over 1 kg for å kunne reprodusere og få nye avkom. Så selv om bestandene av hjort, elg og rådyr i Norge har økt de siste 40 årene, og dermed gitt bedre leveforhold for flåtten, så er ikke flåttmengde særlig begrenset av bestanden av hjortevilt.

 

Mye flått og hjort på Vestlandet

En av deltakerne i TickDeer-prosjektet er Erling Meisingset, hjorteviltekspert og forsker ved NIBIO på Tingvoll i Møre og Romsdal. Og nettopp kystfylkene på Vestlandet, slik som Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, har både mye hjortevilt og mye flått.

- Vi ser at det blir noe mer flått i områder der det er en høy bestand av hjort, slik som i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Sammenhengen mellom antall hjortedyr og Borrelia-smitten er imidlertid svak, forklarer Meisingset.

Mysterud2.jpg

Antallet hjortedyr påvirker spredningen av Borrelia med flått, men også andre faktorer, slik som klimaendringer, påvirker og bidrar til økningen i antallet borreliose-tilfeller de siste tiårene. Atle Mysterud er professor i biologi ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo og leder TickDeer-prosjektet. Foto Maria R. Tesaker, Centre for Advanced Study, UiO.

 

Økning i borreliosetilfeller

Et helt unikt tallmateriale gjorde det mulig for forskerne i TickDeer-prosjektet å følge endringene i forekomsten av borreliose over hele Norge i over 20 år. Etter 1991 ble nemlig alle tilfeller av sykdommen rapportert, også om i hvilken kommune flåttbittet skjedde.

Med dette som bakteppe begynte forskerne å studere tallmaterialet over innrapporterte hendelser av borreliose fra 416 norske kommuner i perioden 1991-2012. Forskerne så kun på de innrapporterte hendelsene der de var sikre på i hvilken kommune flåttbittet var foretatt. Dette ga TickDeer-forskerne data fra et stort geografisk område, med stor spredning både i breddegrad og høydelag, fra Aust- og Vest-Agder i sør til Sogn og Fjordane i vest, Finnmark i nord og Østfold i øst. Hele Norge ble så delt i fire store økosystemer, såkalte biogeografiske regioner, Sør, Vest, Nord og Øst, med ulikt klima, landskap, geologi, vegetasjon, dyreliv og menneskelig påvirkning.

I tillegg ble det utført egne studier av både hjortedyra og flått: Hvor mye hjortedyr var det, hvor mye flått hadde hjorten på Vestlandet på seg, og var flåtten smittet med Borrelia-bakterien?

På Vestlandet, i Sogn og Fjordane og i Møre og Romsdal/Trøndelag, ble 49 hjort, med kjent arealbruk gjennom merking med GPS halsbånd, undersøkt over en periode på tre år, og antall flått på ørene til hjortene ble talt opp. Forskerne fanget, eller «flagget», også flått i terrenget. Flaggingen foregikk ved å sveipe et hvitt håndkle over vegetasjonen på bakken over et fast område på 20 kvadratmeter. Dette ble gjort i 12 områder på 30 steder i både Sogn og Fjordane og i Møre og Romsdal/Trøndelag, etter et systematisk mønster. I alt ble det fanget 12 082 flått-nymfer i Sogn og Fjordane og 11 216 flått i Møre og Romsdal/Sør-Trøndelag. Det blir 23 298 flått til sammen!

Men, det var ikke tilstrekkelig å samle inn og lagre 23 298 flått. Flåtten skulle også undersøkes for om den var bærer av Borrelia-bakterien. For å undersøke hvor vanlig det er at flått er bærer av Borrelia ble forekomsten av Borrelia i alt 5 876 flått undersøkt ved hjelp av DNA-analyser. Til DNA-analysene benyttet forskerne sanntids polymerasekjedereaksjon og såkalte primere, små snutter av nukleinsyrer, som fester seg spesielt til DNA-et til de Borrelia-bakterien forskerne var ute etter.

 

Mer, men renere flått

En av hypotesene i TickDeer-prosjektet var at selv om hjortedyr kan gi mer flått, så kan de samtidig redusere andelen flått med smitte. Hjortedyr er ikke reservoar for Borrelia, og flått som suger blod på hjortedyr får ikke i seg smitte. Men, siden mengden flått øker med mengden hjortedyr så vil ikke nødvendigvis den totale risikoen for Borrelia-smitte bli redusert.

Resultatene av DNA-analysene viste at andelen flått med Borrelia-smitte går ned i områder med mye hjort, fra opp mot 25 prosent i områder med lite hjort til cirka 10 prosent i områder med mye hjort.

I tillegg fant forskerne noen flere borreliose-tilfeller i kommuner med mye hjortedyr, men denne sammenhengen kunne ikke alene forklare økningen i antallet borreliose-tilfeller over tid. På Sørlandet for eksempel, der rådyr og elg er de dominerende hjortedyrene, har bestandene gått ned i samme periode som antallet tilfeller av borreliose har gått noe opp. På Vestlandet var det imidlertid en sammenheng mellom økning i hjortebestanden og antall tilfeller av borreliose, men der heller ikke der kunne økningen i hjortebestanden forklare hele økningen i antallet borreliose-tilfeller.

For professor Atle Mysterud, leder av TickDeer-prosjektet, viser disse resultatene at det ikke kun er størrelsen på hjortedyrbestanden som bestemmer utbredelsen av Borrelia-smitte.

- Det er helt klart at antallet hjortedyr påvirker spredningen av Borrelia med flått, men det er også andre faktorer, slik som klimaendringer, som påvirker og som har bidratt til å øke antallet tilfeller av borreliose de siste tiårene.

- Forvaltningen av hjortedyr kan ha innflytelse på antallet tilfeller av borreliose, men det er ikke nødvendigvis nok å redusere antallet hjortedyr for å hindre økning i antallet sykdomstilfeller, avslutter Mysterud.

 

KONTAKTPERSON
TickDeer

TickDeer er støttet av Norges forskningsråds forskningsprogram Miljø 2015 og skal bidra til å øke kunnskapen om hvordan hjortedyr (rådyr, hjort og elg) påvirker flått og antallet tilfeller av borreliose i Norge.

 

Borreliose

Det er ikke mange sykdommer som har fått så mye oppmerksomhet som borreliose i de senere årene. Borreliose forårsakes av lange spiralformede bakterier, såkalte spirocheter, fra gruppen med det vitenskapelige navnet Borrelia burgdorferi. Borreliose er navnet på sykdommen, mens Borrelia er navnet på patogenet som gir sykdom i menneske. I Europa overføres Borrelia-infeksjoner til mennesker av skogflåtten, Ixodes ricinus.

I Nord-Amerika er det Ixodes scapularis som er den mest utbredte spredningsverten, eller vektor, for borreliose.

 

Lenker

Mysterud A, Easterday WR, Stigum VM, Aas AB, Meisingset EL, Viljugrein H. (2016). Contrasting emergence of Lyme disease across ecosystems. Nature Communications 7:11882. doi: 10.1038/ncomms11882

Atle Mysterud og Hildegunn Viljugrein. Hjortedyr får ufortjent mye skyld for økningen av borreliose. Aftenposten Viten, 17. juni, 2016. http://www.aftenposten.no/viten/Hjortedyr-far-ufortjent-mye-skyld-for-okningen-av-borreliose-505053b.html

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.