Hetebølger rammer ulikt

Forskere fra blant annet NIBIO og CICERO har beregnet en hetebølgerisiko-indeks ved 1,5 °C og 2 °C temperaturøkning innenfor to sosioøkonomiske fremtidsscenarier. Scenariene beskriver samfunn med lav og høy sårbarhet for ekstreme hetebølger.

Sebastian Sippel er økosystemforsker ved NIBIO og har i flere år studert effektene av globale klimaendringer på ekstreme værhendelser, slik som hetebølger. Han påpeker at selv en tilsynelatende liten halv-graders forskjell mellom 1,5 og 2 °C økning i global oppvarming, vil kunne få dramatiske konsekvenser når det gjelder antallet og intensiteten i ekstreme hetebølger i fremtiden.

– Beregningene våre viser at hyppigheten av ekstreme hetebølger vil øke betraktelig for enkelte områder av kloden med en temperaturøkning på to grader, forklarer Sippel.

– Til sammenligning vil en temperaturøkning på 1,5 grader gi vesentlig færre hetebølger.

De samfunnsmessige konsekvensene hetebølger forårsaker forsterker forskjellene mellom landene ytterligere.

– Det er ikke kun frekvensen, altså hvor ofte hetebølger inntreffer, som bestemmer konsekvensene av ekstreme hetebølger; befolkningsmengden spiller også en viktig rolle, påpeker Sippel.

Det er særlig ulikhet i økonomisk utvikling og befolkningsvekst som gjør at de ekstreme hetebølgene rammer så ulikt.

– Våre funn viser at ekstreme hetebølger som følge av en 1,5 graders temperaturøkning vil ramme flere mennesker i land med høy befolkningsvekst og lav økonomisk utvikling enn det en to-graders økning vil gjøre i land med lav befolkningsvekst og høy økonomisk utvikling, forklarer Sippel.

Dette viser at effekten av ekstremhendelser er ulik i forskjellige land – uavhengig av hvilket klimamål som blir nådd, og at forskjellene vokser kraftig med høyere temperaturøkning.