Hetebølger rammer ulikt
Hyppigheten og intensiteten til ekstreme hetebølger er forventet å øke med økende global oppvarming. Her fra Los Angeles i California. Foto: Kathrine Torday Gulden, NIBIO.
Fattige land er mer utsatt for økningen i hetebølger som følge av klimaendringer. Løsningen er raskere økonomisk utvikling.
I en ny artikkel publisert i januar i Nature Communications viser forskere ved blant annet NIBIO og CICERO at global oppvarming på 1,5-2 °C vil øke hyppigheten og intensiteten av ekstreme hetebølger betraktelig.
Sebastian Sippel er økosystemforsker ved NIBIO og har i flere år studert effektene av globale klimaendringer på ekstreme værhendelser, slik som hetebølger. Sippel påpeker at selv den tilsynelatende lille halv-graders forskjellen mellom 1,5 og 2 °C økning i global oppvarming, vil kunne få dramatiske konsekvenser når det gjelder antallet og intensiteten i ekstreme hetebølger i fremtiden.
- Ja, beregninger vi har utført viser at hyppigheten av ekstreme hetebølger vil øke betraktelig for enkelte områder av kloden med en temperaturøkning på to grader, forklarer Sippel, en av medforfatterne av Nature-artikkelen.
- Til sammenligning vil en temperaturøkning på 1,5 grader vil gi vesentlig færre hetebølger.
Hetebølger rammer ulikt avhengig av økonomisk utvikling og befolkningsvekst
- De samfunnsmessige konsekvensene hetebølger forårsaker forsterker forskjellene mellom landene ytterligere, forklarer Sippel.
- Det er nemlig ikke kun frekvensen, altså hvor ofte hetebølger inntreffer, som bestemmer konsekvensene av ekstreme hetebølger; befolkningsmengden spiller også en viktig rolle, påpeker økosystemforskeren.
Det er særlig ulikhet i økonomisk utvikling og befolkningsvekst som gjør at de ekstreme hetebølgene rammer så ulikt.
- Våre funn viser at ekstreme hetebølger som følge av en 1,5 graders temperaturøkning vil ramme flere mennesker i land med høy befolkningsvekst og lav økonomisk utvikling enn det en to-graders økning vil gjøre i land med lav befolkningsvekst og høy økonomisk utvikling, forklarer Sippel.
- Dette viser at effekten av ekstremhendelser er ulik i forskjellige land – uavhengig av hvilket klimamål som blir nådd, og at forskjellene vokser kraftig med høyere temperaturøkning.
Hetebølgerisiko-indeks og sosioøknomiske fremtidsscenarier
Noe av utgangspunktet for den vitenskapelige studien på klimaendringer og hetebølger er nettopp det at hetebølger har slike enorme samfunnsmessige kostnader. Det er derfor viktig å forske på de samfunnsmessige konsekvensene av ekstreme hetebølger som oppstår som følge av klimaendringer forårsaket av global oppvarming.
I følge FNs klimapanel er klimarisikoen ikke bare knyttet til selve hendelsen, for eksempel ekstreme hetebølger, men også til hvor utsatt og sårbart et samfunn (sted, by, region, land) er, stilt overfor slike farlige hendelser.
For å gi et bilde av ulike lands sosioøkonomiske utvikling og sårbarhet for klimaendringer i et samfunn brukte Sippel og hans medforfattere en modifisert versjon av FNs utviklingsprograms indeks for menneskelig utvikling, den såkalte HDI-indeksen («Human Development Index»). Denne tar høyde for et lands utdanningsnivå, inntekt per innbygger og forventet levealder.
Med utgangspunkt i HDI-indeksen, utviklet klimaforskerne en såkalt «illustrativ hetebølgerisiko-indeks» for å kunne si noe om sannsynligheten for at en hetebølge inntreffer, hvor hardt den vil ramme, og hvor sårbart et tenkt samfunn vil være stilt overfor den.
Til slutt satt forskerne sammen data om faren for hetebølger med fremskrivninger av befolkningsøkning og befolkningstetthet for alle land i verden frem til år 2075.
Viktig med effektive varslingssystemer for hetebølger
Sippel forklarer at den beste måten å redusere risikoen forbundet med ekstreme hetebølger på er derfor å følge Paris-avtalens mål om at globaltemperaturen ikke skal stige mer enn 1,5 grader, samtidig som det legges til rette for rask bærekraftig sosial og økonomisk utvikling for de landene som i dag er preget av lav økonomisk vekst og høy befolkningsvekst.
Resultatene vil også kunne være et viktig skritt på veien til utviklingen av et eget varslingssystem for hetebølger, en av de mest alvorlige konsekvensene av global oppvarming som planeten vår kommer til å møte.
- Ja, det er på høy tid å utvikle effektive varslingssystemer som kan forutsi regionale hetebølger og dermed gi mulighet til bedre å beskytte lokalbefolkningen mot de alvorligste konsekvensene av fremtidige hetebølger, avslutter NIBIO-forskeren.
Hetebølgerisiko-indeks (Heatwave risk index)
Forskerne beregnet en hetebølgerisiko-indeks ved 1,5 °C og 2 °C temperaturøkning innenfor to såkalte sosioøkonomiske fremtidsscenarier. Utviklingsscenariene (som kalles SSP1 og SSP4) beskriver samfunn med henholdsvis lav og høy sårbarhet for ekstreme hetebølger. Utviklingen i SSP1-samfunn har lav sårbarhet for ekstreme hetebølger og er karakterisert ved lav befolkningsvekst kombinert med rask samfunnsmessig og økonomisk utvikling. Samfunnsutviklingen i SSP4-samfunn-scenariet har høy sårbarhet for ekstreme hetebølger og karakteriseres av høy befolkningsvekst, i land som allerede har høye fruktbarhetsrater og høy grad av sosial og økonomisk ulikhet.
I denne artikkelen er ekstreme hetebølger definert som hendelser som normalt vil kunne inntreffe hvert femhundrede år ved dagens klimaforhold. NIBIO-økosystemforskeren Sebastian Sippel forklarer at resultatene sannsynligvis ville blitt tilsvarende for hetebølgehendelser som i gjennomsnitt inntreffer hvert hundrede år, og at det da ville vært flere historiske datapunkter å sammenligne med.
CiXPAG og ClimateXL
Forskningen på ekstreme hetebølger har vært en del av forskningsprosjektene CiXPAG og ClimateXL som begge er finansiert av Norges forskningsråd.
Bakteppet for denne forskningen er nødvendigheten av å redusere global oppvarming. I henhold til Paris-avtalen, en internasjonal avtale som skal sørge for at verdens land klarer å begrense klimaendringene til maksimalt to grader og helst under 1,5 grader. Avtalen, som ble vedtatt i 2015 og ratifisert av Norge i 2016, gjelder alle land – ikke bare rike – og fordrer at hvert land lager en nasjonal plan for hvor mye og hvordan klimagassutslippene skal reduseres. Målene for utslippskutt skal fornyes hvert femte år, fra og med 2020, og øke progressivt i ambisiøsitet og alle land skal rapportere hvordan det går med utslippskuttene hvert femte år fra og med 2023 (Kilde: FN-sambandet i Norge).
I følge den såkalte «1,5 graders-rapporten», som FNs klimapanel publiserte i oktober 2018, en rapport som slo fast at om global oppvarming skulle begrenses til 1.5 °C innen 2100, måtte utslippene av klimagasser reduseres med 45 prosent innen 2030 (Kilde: FNs klimapanels spesialrapport, se også presentasjonen av rapporten hos Miljødirektoratet.
Klimaendringer har allerede ført til at gjennomsnittstemperaturen på kloden har økt med rundt 1 °C. Det er sannsynlig at global temperaturøkning nærmer seg 1.5 °C en gang mellom 2030 og 2052.
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
