Tørket fiskeslam gir god kornvekst

Oppdrettere som ønsker å etablere settefiskanlegg er pålagt å samle opp fiskens avføring og fôrrester før vannet kan slippes ut i fjorden. Fiskeslammet, som ligner en tynn suppe i konsistens, blir tilbudt til lokale bønder slik at de kan spre det på jordene sine.  Dersom bøndene ikke har behov for slammet, blir det transportert fra settefiskanlegget til anlegg for biogassproduksjon. Et tredje alternativ er at fiskeslammet blir tørket.

Resultatene fra et potteforsøk med bygg viste at gjødseleffekten til biorest bestående av 20 volumprosent fiskeslam og 80 volumprosent blautgjødsel fra økologisk storfe var betraktelig lavere enn gjødseleffekten ved tørket fiskeslam. Biorest med 40 volumprosent fiskeslam viste seg å ha bedre gjødseleffekt, men er vanskelig å produsere i praksis. Ytterligere forsøk viste at tørket fiskeslam hadde god gjødseleffekt i større skala også, for eksempel på jorder der det blir produsert hvete og bygg.

– Tørking er best, både på grunn av gjødseleffekt og med tanke på hvor mye det koster å frakte ubehandlet fiskeslam fra settefiskanlegg, sier Eva Brod som sammen kolleger ved NMBU og NIBIO står bak forsøkene.

– Tørre fiskeslamprodukter er også mer håndterbare enn biorest som jo inneholder rundt 95 prosent vann og dermed opparbeider seg raskt til stort volum, legger hun til.

Ved å produsere tørket fiskeslam til gjødselformål, kan settefiskanleggene kvitte seg med slammet på en enkel og samtidig bærekraftig måte. Dette kan være økonomisk lønnsomt for dem, selvsagt avhengig av pris og etterspørsel.

– Det er markedet som til syvende og sist bestemmer hvilken behandlingsmåte for fiskeslam anleggene går for. Er det ikke etterspørsel for tørket fiskeslam, er det jo heller ikke noe poeng å produsere det. Mitt håp er at landbruket får øynene opp for dette produktet og at fiskeslammets næringsrike potensial blir utnyttet til det fulle, avslutter Eva Brod.