Integrert plantevern i norsk kornproduksjon

Kunnskapen om integrert plantevern har økt siden 2015. Det viser to spørreundersøkelser NIBIO har gjennomført blant norske kornbønder i 2014 og i 2017/18. Mens 22 prosent svarte at de hadde god kjennskap til konseptet i 2014, hadde hele 50 prosent god kjennskap i 2017/18.

Det har blitt viktigere å bruke andre tiltak enn sprøyting mot ugras og sopp. Nå ligger fokus i større grad på å forebygge plantevernmiddelresistens, og på å produsere korn som ikke inneholder rester av plantevernmidler.

Bøndene listet opp tiltak de gjør mer av nå, relatert til integrert plantevern. Øverst på lista var ulike former for behovsbasert sprøyting. Åkeren sjekkes for ugras og sopp før det vurderes om sprøyting er nødvendig. Slik unngår de å sprøyte unødig. Tidligere var det mer vanlig å følge fastsatte sprøyteprogram.

I tillegg benyttes forebyggende tiltak i større grad. Mange har også blitt mer nøye med å vurdere behandlingsdato, dose, værforhold og når på døgnet de sprøyter, for å kunne sprøyte mindre.

I spørreundersøkelsen fra 2017/18, svarte 41 prosent av kornbøndene at de drev med integrert plantevern i større grad enn før, mens 55 prosent svarte at de drev i samme grad som før det ble obligatorisk. Spørreundersøkelsen fra 2014 viste nemlig at norske kornbønder allerede da brukte mange av prinsippene for integrert plantevern.  

Ifølge den nye forskrifta er det krav om å journalføre hvilke vurderinger som er gjort rundt integrert plantevern når det sprøytes med plantevernmidler. Enkelte synes regelverket er uklart og at det er frustrerende med mer papirarbeid. Andre mener det er bevisstgjørende og dermed positivt.

EU jobber med å revidere regelverket for bruk av plantevernmidler for å gjøre det mer konkret og kontrollerbart.