Vekstskifte i korn gir bedre økonomi

Hensikten med vekstskifte er å unngå å drive ensidig korndyrking på samme skifte over lang tid. Ulike vekster i omløp har betydning for sjukdomsangrep, næringstilgang og jordstruktur. De fleste har mye å hente på øke andelen vekstskifte med ulike arter.

– Selv om det har skjedd mye, spesielt innen dyrkingsomfanget av åkerbønner, er effekten av vekstskifte fortsatt undervurdert, mener forsker Unni Abrahamsen. Og bruken varierer i stor grad mellom ulike fylker.

Når en vurderer lønnsomheten for ulike vekster, bør en også ta hensyn til virkningen de kan ha på neste års avling. Gjennom prosjektet KornFuth og andre forskningsprosjekter, har Abrahamsen og kollegaer undersøkt virkningen av aktuelle vekster som forgrøder i kornomløpet.

I første forsøksår i KornFuth-prosjektet ble det dyrket hvete, havre, vårraps, erter og åkerbønner. Året etter ble det dyrket hvete på hele arealet. Et viktig poeng var at feltene ble behandlet på mest mulig «normal» måte. Slik kunne forskerne registrere effekten som den sannsynligvis ville blitt hos en vanlig korndyrker. I 2016 og 2017 ble det høstet flere felt for å registrere ettervirkningen på avlinga.

– Forsøkene viste at både oljevekster og åkerbønner har gitt en betydelig merverdi som forgrøde til hvete, i størrelsesorden 200 – 300 kr pr dekar. Det skyldes både større avling og bedre kvalitet, mener Abrahamsen. Verdien av erter og havre var mer usikker.

– Vi målte ikke verdien av mindre sjukdomspress i dette prosjektet, men i andre prosjekt har en vist at erter og havre har en betydelig verdi som forgrøde knytta til sjukdomssanering på samme måte som oljevekster og åkerbønner. I BRAKORN-prosjektet ser vi nøyere på næringsopptak og jordstruktur etter havre og oljevekster som forgrøde til hvete.