God plass til flere beitedyr i utmarka

– Vi må vi ha et landbruk som utnytter det lokale ressursgrunnlaget, og så må vi spise det landskapet kan produsere. Derfor må vi høste så mye som mulig, også fra utmark. Utmarksbeite kan gjøres om til menneskemat og fiber gjennom drøvtyggere, men beitetrykket i utmarka er for lavt. Det fører til gjengroing og tap av produktivitet, kulturlandskap og biologiske mangfold knyttet til beitemark, forteller Yngve Rekdal i NIBIO.

I rapporten «Arealrekneskap i utmark, utmarksbeite – ressursgrunnlag og beitebruk» kan man lese at samla for hele landet er det 45 prosent utnyttelse av utmarksbeitet. Det er derfor rikelige ressurser for mer husdyr i utmarka i de fleste fylkene.

For hundre år siden gikk en strøm av energi og protein fra utmarka til gården. I det moderne, industrialiserte landbruket er det mulig å dyrke konsentrert på mindre areal. Én følge av det er at uttaket av fôr fra utmarka har minsket mye, men utmarka er fremdeles en viktig ressurs som sommerbeite.

De siste 30 årene har det totale dyretallet i utmark vært noenlunde stabilt. Rundt 46 prosent av norske jordbruksbedrifter slipper dyr i utmarka. Høyest prosentvis er tidligere Hordaland fylke med 73 prosent, Sogn og Fjordane og Troms begge med 72 prosent, mens Østfold ligger lavest med kun sju prosent av jordbruksbedriftene. Det viser at utmarka betyr svært mye i fylkene med flest husdyr og mye grasproduksjon.

– Utmarksbeite kan drives med godt resultat i det meste av norske utmark. Utfordringen er å tilpasse driften til de ressursene som er tilgjengelige. I litt skrinnere områder er det særlig viktig å tilpasse dyretall og finne de beste områdene, avslutter Yngve Rekdal.