Ny modell endrer erosjonsrisikokart

Erosjon kan føre til at god matjord går tapt og havner i vassdragene. Næringsstoffene som følger med jordpartiklene, kan bidra til dårlig vannkvalitet. De nye erosjonsrisikokartene deler jordbruksarealene inn i ulike risikoklasser slik at bonden kan sette inn tiltak der de trengs mest.

Kartene beskriver to ulike erosjonsprosesser, flateerosjon og drågerosjon, i hvert sitt kart.

Når regnvann treffer bakken, blir noe absorbert, noe tas opp i planter, noe fordamper og noe renner av på overflata. Overflatevannet kan flytte med seg jordpartikler. Når dette skjer jevnt fordelt over hele jordet, kalles det flateerosjon. Når vannet begynner å grave i søkk og forsenkinger, kalles det drågerosjon.

Modellen estimerer årlig jordtap per dekar forårsaket av flateerosjon. Den beregner også hvor det er størst risiko for drågerosjon. Modellen bygger på de beste datakildene vi har til formålet.

Detaljerte data for hellingsgrad og hellingslengde blir hentet fra en digital terrengmodell. Også detaljert informasjon om jordsmonnet inngår. Månedlig avrenning blir simulert ved bruk av lokale døgnverdier for nedbør, lufttemperatur og fordamping.

De nye kartene er i dag det beste datagrunnlaget vi har for å vurdere risiko for erosjon på norske jordbruksarealer. Lokalt skjønn er et viktig for å kunne ta hensyn til forhold som modellen ikke tar høyde for.

Det gamle erosjonsrisikokartet har vært grunnlag for tilskudd gjennom regionalt miljøprogram (RMP). Basert på de nye kartene, har Landbruksdirektoratet nå laget et eget tilskuddskart som skal benyttes i RMP, 2021. Både tilskuddskartet og risikokart for flate- og drågerosjon er tilgjengelige på NIBIOs kartportal, kilden.nibio.no.