Mer profesjonell gårdsturisme i Norge

– Det nye er at vi ser en utvikling i retning av økt profesjonalisering, sier NIBIO-forsker Anna Birgitte Milford.

Sammen med kolleger ved NIBIO har Milford undersøkt status for landbruksbasert reiseliv i Norge. Arbeidet er sammenfattet i en rapport som ble publisert i januar 2017.

De siste tiårene har mange bønder startet med gårdsturisme ved siden av jordbruket. Anslag fra 2014 viser over 800 årsverk og en omsetning på vel 200 millioner kroner.

Det kan se ut til at det kreves stort engasjement for å satse på reiseliv.

– Gårdbrukere med turisme som tilleggsnæring bruker mye tid, og inntjeningen står ikke alltid i forhold til arbeidsinnsatsen, sier seniorrådgiver og prosjektansvarlig Heidi Knutsen.

Hver fjerde gårdsturistvert har investert fem millioner kroner eller mer i reiselivsvirksomheten. To av tre forteller at gårdsmat og turisme gir husholdningen romsligere økonomi.

– Vi finner ikke tegn til at de som starter med gårdsturisme reduserer jordbruksproduksjonen. Når du bruker mer tid til ny virksomhet, kunne man tro at det ga mindre tid til for eksempel stell av dyr, men de fleste forteller at omfanget av jordbruksdriften har økt, sier Milford.

Hun forklarer sammenhengen med at oppstart av gårdsturisme har gjort at mange har kunnet slutte med arbeid utenom gården. Dermed får de mer tid til drifta og kan utvide.

– Dessuten er trolig aktiv jordbruksdrift positivt for turismen fordi det blir mer attraktivt å besøke gården, føyer forskeren til.  

Kundene er vanligvis kortreiste. Grupper fra regionen som kommer på selskap eller kurs, er en langt større del av næringsgrunnlaget enn ferierende fra andre land.

– For kundene kan det noen ganger være vanskelig å finne virksomhetene som driver gårdsturisme, blant annet fordi de markedsfører seg på ulike steder, sier Heidi Knutsen.

Hun legger til at bedriftene trolig kan tjene på å etablere former for felles markedsføring.