Varmere vær gir flere varmekjære trær

Du har planlagt en tur ut. Det er vinter, og det kalde været gjør at du velger den varme boblejakka. Senere samme år tar du samme tur, men nå er det sommer og kanskje holder det med en lett vindjakke. Temperaturen ute bestemmer i stor grad hvor mye klær vi tar på. Trærne har ikke den samme muligheten. De er prisgitt lokale forhold. Trær trenger sol og varme for å spire og gro, og sommertemperaturen påvirker hvor langt nord og hvor høyt til fjells de kan vokse.

Noen trær er ikke så kresne når det gjelder temperatur. En av dem er dvergbjørka. Selv der det er kjølig gjennom hele sommeren kan du finne dvergbjørk. Så lenge tetratermen – middeltemperaturen i juni, juli, august og september – er over 4,3 grader vokser dvergbjørka villig vekk. Og akkurat denne temperaturen, 4,3 grader Celsius, er dvergbjørkas såkalte tetratermkrav.

Når landskapet kler seg i sine beste trær

Dvergbjørka har lavest tetratermkrav av alle de norske treslagene. Det er derfor du finner så mye av den på fjellet. Mer varmekjære treslag, slik som alm, ask, bøk, eik, hassel, lind, lønn og svartor, stiller høyere krav til varmekomfort – de krever høyere sommertemperaturer. Det høye varmekravet, kravet om en høyere tetraterm, er årsaken til at arter som ask, eik og bøk bare finnes i visse områder sør i landet.

Allerede for mer enn 100 år siden undersøkte botanikere og planteforskere varmekravet til de ulike treslagene i Norge. Bøk, for eksempel, krever en tetraterm på 13,4 grader. Gran og furu er mindre kravstore, de nøyer seg med en tetraterm på minst 8,4 grader. Bjørk trenger en tetraterm på minst 7,5 grader; osp 7,6; hegg, or og rogn 7,7.

Men hva om temperaturen stiger og tetratermen øker? Undersøkelser viser nemlig at lufttemperaturen i Norge har steget – både i perioden 1961-1990 og i perioden 1991-2020. På grunn av denne økte temperaturen, og en høyere tetraterm, har de ulike treslagene de siste tretti årene kunnet vokse lengre inn i landet og høyere til fjells, enn tidligere.

Kart viser hvor skog kan vokse

Når skogeierne i dag skal planlegge for hva slags skog man skal satse på i fremtiden, trengs det kunnskap om hvordan temperatur­endringene, den økte tetratermen, påvirker trærnes vekst i fremtidens skog. Treslaget man velger å plante i dag – om det så er gran, furu, bjørk, svartor eller bøk – skal vokse og trives i et annet klima enn i dag.

Også for byskogene rundt Oslo, Bergen og Trondheim vil valgene skogforvalterne gjør i dag få stor betydning for hva slags friluftsliv og turområder våre barnebarn og oldebarn får de neste 100 årene.

Og her kan klimaforskere, slik som Irene Brox Nilsen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Stephanie Eisner i NIBIO bidra. For å bistå skogforvaltningen har de beregnet nettopp endringer i tetraterm for de to normalperiodene 1961–1990 og 1991–2020.

– Endringer i tetraterm er relevant for skogbruket slik at de kan velge passende treslag for et framtidig klima, sier Stephanie Eisner.

Figur 1-3 viser at nyttbare treslag (fra sone med 7,5 °C) i dag kan vokse lengre inn i landet og høyere opp mot fjellet enn de kunne i perioden 1961–1990.

– Varmekjære trær som bøk vil kunne trekke lengre inn i landet hvis andre forutsetninger også er til stede, sier hun.

Men alt som vil kunne påvirke veksten vil være viktig for landbrukets langtidsplanlegging. Høyere temperaturer kan for eksempel øke risikoen for tørkeskader og barkbilleangrep, slik som under tørkesommeren 2018.

En annen viktig faktor som påvirker trærnes vekst, er fuktighet. Eisner presiserer at tetraterm-kartene viser endringer i hvor de ulike trærne kan vokse utfra temperaturforhold, ikke nødvendigvis hvor de kommer til å vokse.

Informasjonen er åpent tilgjengelig

Irene Brox Nilsen på NVE og Norsk klimaservicesenter forteller at når de skal levere kunnskap om konsekvensene av klimaendringer til ulike interessenter, slik som skogbruket og jordbruket, er det viktig snakke sammen, helt konkret, om hvilke data som skal leveres og i hvilket format.

– Ofte arrangerer vi såkalte interessegruppemøter. De ulike interessentene vet jo hvor skoen trykker. Ofte ønsker de seg detaljert informasjon – blant annet om hvordan temperaturendringer påvirker gjengroing.

– Et eksempel på et brukerbehov som vi fulgte opp er nettopp de nye beregningene av tetraterm inkludert endringer i tetraterm over tid, sier Nilsen.

– Mye informasjon finnes allerede, men er ikke alltid gjort kjent blant praktikere i ulike sektorer, sier hun.

Et av ønskene fra landbrukssektoren var en oversikt over nyttige planleggingsverktøy. Resultatet var rapporten «Databehov i landbruket».

Nilsen trekker også frem andre nyttige nettsteder, slik som kilden.nibio.no, en helt unik kartløsning som samler informasjon fra mange ulike fagområder innen landbruket. Et annet, og svært nyttig nettsted, er det nylanserte norgeskartet senorge.no, som gir oversikt over værforholdene over hele landet. Nilsen nevner også Norsk klimaservicesenters egen nettside, klimaservicesenter.no. Her finner man oversikt over fremtidige endringer i vekstsesong, nullgradspasseringer, middelavrenning og hvor mange dager det er snø på bakken ulike steder i landet. Faresonekart for blant annet flom og skred er tilgjengelige på temakart.nve.no.

Lang tidshorisont for skogbruket

For skogen tar det lang tid å flytte en generasjon med trær og å tilpasse seg nye omgivelser. Derfor er det lange tidsperspektivet viktig når skogbruket skal jobbe med klimaendringer.

- Skogbruket er på bølgelengde med oss klimaforskere. De har jo en tidshorisont på hundre år, sier Nilsen.

- Selv om dagens nyplantede skog blir hogd før dette århundret ebber ut, kan naturlig skog stå i flere århundrer.

- Endringene vi har observert så langt ventes å fortsette framover i tid, avslutter Nilsen.