Kvinner og trær

Fortsatt er det menn som eier det meste av skogen i Norge. Men det finnes unntak. I artikkelen «Nye tider for skogeigaren» i Samfunnsspeilet 4/15 skriver seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå Trond Amund Steinset:

«Dei siste tiåra har skogbruket i Noreg endra seg dramatisk. Hogstmaskinane har fortrengt mannen med motorsag, og gardbrukarane, som tidlegare dreiv i skogen vinterstid, har fått anna arbeid. Verdien av tømmeret er halvert sidan 1980-åra, og mykje av den norske skogindustrien har stengt dørene. Samstundes står det tre gonger så mykje tømmer i skogane våre no som for 90 år sidan, og årleg hogstmengd aukar.»

Det norske skogbruket har tradisjonelt vært mannsdominert. Men stadig mer skog kommer på kvinnehånd. I 1979 var hver tiende skogeiendom eid av en kvinne. I 2014 var hver fjerde skogeiendom eid av en kvinne.

- Det er fremdeles slik at menn eier de største eiendommene, forteller Steinset, som arbeider på Seksjon for primærnæringsstatistikk. Han er delaktig i utarbeidelsen av byråets skogstatistikk.

Det er færre kvinner som står som eiere av de største skogeiendommene. Mens det er slik at kvinner eier nesten hver tredje av de små eiendommene, eier de bare litt over hver femte av de største.

Det er dessuten de eldste, de over 60 år, som utgjør den største andelen av kvinnelige skogeiere.

- Så selv om kvinner eier mer skogeiendom nå enn for 35 år siden, så er det likevel et langt stykke igjen til likestilling mellom kjønnene, påpeker Steinset.

Det som imidlertid bidrar mest til økningen i andelen kvinnelige skogeiere er overdragninger som følge av dødsfall.

- Kvinner lever i gjennomsnitt lengst, og dermed er det en overvekt av kvinner som blir eier ved tinglysing av retten til å sitte i uskiftet bo når en av ektefellene dør, forklarer Steinset.

Det er likevel flere kvinner som eier skog enn det skogstatistikken i første omgang viser. Når skogstatistikerne summerer opp tallet på enkeltpersoner som eier skog alene eller sammen med andre, kommer de til i alt 158 000 personer. Over 50 000 av disse er kvinner. Det betyr at hver tredje skogeier er en kvinne.

Kvinner i skogbruket

Økonom og nobelprisvinner Thomas C. Schelling skrev i 1978 boken «Micromotives and Macrobehavior», om hvordan individers små og tilsynelatende lite betydningsfulle handlinger fører til større utilsiktede konsekvenser for en stor gruppe. Den gamle odelsloven var diskriminerende, men det er sannsynligvis vanskelig å finne diskriminerende adferd i dagens skogbruk. Og om ikke kjønn spiller noen rolle så skulle det vært like mange kvinnelige som mannlige skogeiere.

På 1980-tallet var det i Norge en økt bevissthet rundt den lave andelen kvinner i skogbruket. Et resultat av dette var dannelsen av foreningen som i dag heter «Kvinner i skogbruket».

"Kvinner i skogbruket" er en landsdekkende organisasjon som arbeider for å motivere og stimulere jenter i alle aldre til deltakelse og engasjement på alle plan innen skogbruket.

En av dem som var med da foreningen ble stiftet i 1986 er Gro Hylen. Hun var blant de første kvinnene i Norge med høyere utdanning innen skogbruk. I dag arbeider Hylen som forsker ved Landsskogtakseringen, en del av NIBIO - Norsk institutt for bioøkonomi. Hylen tror arbeidet til "Kvinner i skogbruket" er av stor betydning for nettverksbygging innen skognæringen og for rekruttering av flere kvinner til skogbruket – både til, forvaltningen, som tillitsvalgte og ikke minst som aktive skogeiere.

- Man må hele tiden arbeide for å holde kvinneandelen oppe, for eksempel i tillitsmannsapparatet. Samlinger og kampanjer er viktige for å sørge for rekruttering.

- I dag kjøper jo skogeieren stadig flere tjenester, for eksempel til hogst og tynning, og det gjør det enklere både for mannlige og kvinnelige skogeiere. Men det er samtidig viktig med skogfaglig kompetanse. Vi trenger flere kvinner som studerer og tar utdannelse innen skogfag, avslutter Hylen.