Grana kan i enkelte tilfeller bli over 500 år, og det finnes levende furutrær som er godt over 700 år. NIBIO-forskere har funnet et dødt furutre som var over 820 år gammelt, noe som er rekord. Et stort grantre med sylindrisk krone kan være en indikator på en kjempe som har levd lenge, men er oftere et tegn på at treet har stått åpent. Også hos furua kan stor diameter være et tegn på høy alder.

En ny vitenskapelig artikkel viser imidlertid at dette ikke alltid er tilfellet.

Størst er ikke alltid eldst

- Nei, det hadde vært veldig lett hvis det var slik at de store trærne alltid var de eldste. Men dette er dessverre en myte, sier Eivind Handegard, PhD-student ved NIBIO på Ås.

- Noen trær kan ha vokst sakte gjennom hele livsløpet eller vært undertrykt i skogen som små.

Fram til trærne er cirka 150 år er det en god sammenheng mellom diameter og alder, men når trærne blir eldre er det ikke alltid størrelsen det kommer an på.

Selv om det ikke er så lett å se hvor gammelt et tre er på overflaten, ligger treets sanne alder skjult i årringene. Forskerne kan selvsagt bore i stammen og hente ut en såkalt borprøve, der de kan telle årringene og finne treets alder. Dette er imidlertid en tidkrevende og kostbar metode som fungerer dårlig over større områder.

På leting etter gamle trær

Sammen med kollegaer ved NIBIO og NMBU satte PhD-student Eivind Handegard seg fore å finne andre metoder og kjennetegn på de gamle trærne.

Sommeren 2018 og 2019 la Handegard ut på turné i Sørøst-Norge. Målet var å se på trær, og velge ut de trærne han mente var eldst i forsøksområdet. Handegard oppsøkte og undersøkte 186 av de antatt eldste trærne fra 38 gammelskog-områder i kommunene Aurskog-Høland, Midt-Telemark, Nore og Uvdal, og Sør-Aurdal. Ikke alle områdene hadde gamle trær, men Handegard valgte seg ut åtte trær som så gamle ut, på hvert sted. Deretter tok han borprøver og talte årringer. De visuelle vurderingene ble så sammenlignet med tellingene av årringer og aldersbestemmelser fra trær i nærheten, og med trær fra andre områder.

Resultatene, som nylig ble publisert i tidsskriftet Scandinavian Journal of Forest Research, viser at det går an å benytte ytre kjennetegn til å vurdere trærnes alder. Typiske kjennetegn kan være barkens beskaffenhet, altså hvilken form barken har og hvordan den ser ut; hvor store greinene er og, ikke minst, formen på stammen. Eldre trær har ofte en mer sylindrisk form; de smalner ikke av i samme grad som yngre trær. Det viste seg også at eldre trær vokste i fattigere og mindre næringsrike områder.

Det er imidlertid forskjell på gran og furu når det gjelder ytre alderskjennetegn. Det som fungerer som et bra kjennetegn for ett treslag fungerer ikke nødvendigvis like bra for et annet.

Gamle furutrær, for eksempel, blir best aldersbestemt ved hjelp av barken.

- På furutrær ser vi etter hvorvidt barken danner store tette plater, om treet har vridd vekst, om det er store nedoverbøyde greiner og om stammen er krokete, sier Handegard.

- Alderen til gamle grantrær, derimot, blir best forklart ved å se på hvor grov barken er, og på fargen på barken og avsmalningen på stammen.

Metoden er allerede tatt i bruk

Gamle trær er et av de tolv livsmiljøene som registreres i skogbrukets «Miljøregistreringer i skog» (MiS). Gamle trær er viktige for det biologiske mangfoldet i skog og aldersbestemmelse ved hjelp av visuelle kjennetrekk har vært benyttet i MiS i over tjue år.

- MiS er obligatorisk ved skogbruksplanleggingen i Norge, forteller Handegard. Siden oppstarten i 2001 har det blitt registrert gamle trær i de fleste kommuner og i flere kommuner har dette nå blitt gjort to ganger, sier Handegard.

- Det nye nå er at vi har forskning som underbygger de metodene som benyttes i dag, og som kommer med forslag til hvordan registreringene av gamle trær kan gjøres på en enda bedre måte, sier Handegard, som fortsetter arbeidet sitt med gamle trær i sine PhD-studier ved NIBIO.

FURU

GRAN