Trærnes ti på topp i Norge
Tall fra Landsskogtakseringen viser at vi har drøyt elleve milliarder trær i Norge. Regner man med småplanter, det vil si trær som ennå ikke har nådd brysthøyde og som er mindre enn fem centimenter i diamenter, er det over 84 milliarder trær her i landet. Det blir mer enn 16 000 trær per innbygger. Foto: Ragnar Våga Pedersen
Vet du hva som er de vanligste treslagene i Norge? Landskogtakseringen ved NIBIO har overvåket trærne i de norske skoger i mer enn 100 år. Sjekk deres ti på topp-liste.
Bjørk, gran, furu, or, rogn, selje, osp, eik, hassel og sitka. Dette er de ti mest tallrike treslagene våre. Men, for mange er det kanskje ikke antallet som er det viktigste?
Noen har sine favoritt-treslag som vekker minner fra vår, sommer, høst og vinter – det kan være insekter som summer rundt gåsunger på selja, duften av blomster, vind som suser i trekronene, eller blader som faller mot sakte mot marken.
Har du kanskje et favorittminne? Et favoritt-tre? Eller en favorittskog?
Trærnes ti på topp - i antall
- Bjørk: 4,9 milliarder
- Gran: 3,2 milliarder
- Furu: 1,5 milliarder
- Gråor: 392 millioner
- Rogn: 327 millioner
- Selje: 152 millioner
- Osp: 121 millioner
- Hassel: 102 millioner
- Eik: 90 millioner
- Sitkagran: 53 millioner
Elleve milliarder trær i Norge
Landsskogtakseringen ved NIBIO har siden 1919 målt og registrert skogen i Norge. Tallene deres viser at vi har drøyt elleve milliarder trær i Norge, og at de til sammen binder over 800 millioner tonn CO2, og at det hvert år bindes rundt 23 millioner tonn CO2 via trærnes fotosyntese.
Feltarbeiderne oppsøker egne utvalgte prøveflater og måler alle trærne med en diameter i brysthøyde på mer enn fem centimeter som ligger innenfor en sirkelflate på 250 kvadratmeter.
Landsskogtakseringens prøveflater er sirkulære, med et areal på 250 kvadratmeter. Innenfor sirkelen måles alle trærne som har en diameter i brysthøyde på mer enn fem centimeter, og i tillegg registreres over 80 ulike parametere, slik som diameter, høyde, alder, antall døde stående og liggende trær, grad av forråtnelse, og hva slags vegetasjon det er på bakken.
Hvert tre på prøveflaten stedfestes og hver prøveflate blir besøkt med fem års mellomrom.
KONTAKTPERSON
Landskogtakseringen
Statistikken over skogressursene er basert på Landsskogtakseringens utvalgskartlegging. I løpet av en periode på fem år samler Landskogtakseringen inn informasjon fra over 22.000 permanente prøveflater som representerer alle arealtyper over hele Norge. Disse registreringene er grunnlaget for arealstatistikken. Alle prøveflater som ligger i skog, eller på andre arealer hvor det står trær, blir oppsøkt og taksert av feltpersonell. Data fra tremålingene danner grunnlaget for beregningen av stående volum og årlig tilvekst i Norges skoger. Den første landstaksten fant sted i perioden 1919-1930. Registreringsopplegget har variert, men fra 1994 er det samme opplegget fulgt frem til i dag.
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
Publikasjoner
Abstract
Rapporten gir en oversikt over tilstand i norsk skog for referanseåret 2017, basert på data registrert på Landsskogtakseringens permanente prøveflater i perioden 2015-2019. Resultat vises for hele landet og regioner.
