Værvarsling for god helse i potetåkeren

Potettørråten Phythopthora infestans, var en av årsakene til den store hungersnøden i Irland fra 1845 til 1850. Man regner med at om lag en million irer døde av sult i løpet av denne perioden. Befolkningen i Irland var stor, og mange livnærte seg på poteter de kunne dyrke selv på små åkerlapper. I 1845 kom tørråten for første gang til Europa, og potetene ble fullstendig ødelagt. Denne mikroorganismen trives nemlig minst like godt som potetene i det milde og fuktige klimaet i Irland.

Potettørråten er en mikroorganisme som egentlig ikke er en sopp, men som har mange fellestrekk med soppsjukdommer på planter. Kampen mot tørråten har vart helt siden 1880-tallet, og pågår fremdeles. De som skal leve av å dyrke poteter må være på vakt mot angrep av tørråte i åkeren hele sommeren. Tørråten angriper raskt når været er fuktig, men gjør ingen skade når været er fint og tørt.

Tørråteforskning i dag

Smitte av potettørråte finnes overalt der det dyrkes potet. Det er mengden av fritt vann og temperaturen på potetbladene i åkeren som er avgjørende for når tørråten angriper. De første modellene for varsling av potettørråte ble tatt i bruk i Norge i 1957. Den gang ble tørråtevarslene formidlet sammen med værmeldingen fra NRK Radio. Siden den gangen er varslingstjenesten videreutviklet gjennom flere generasjoner med ny teknologi. I dag er den en del av nettjenesten Varsling Innen Planteskadegjørere, VIPS. 

NIBIO-forsker Håvard Eikemo er opptatt av å videreutvikle modellene for å levere mest mulig presise varsler om fare for angrep og sprøytebehov i åkeren.

– Dette arbeidet krever konstant oppmerksomhet, forsikrer han. Både klima og skadegjøreren endrer seg, og vi må følge utviklingen fra sesong til sesong.

Eget nettverk av målestasjoner

Forskning har avdekket at været i vekstsesongen styrer tidspunkt for angrep av flere andre plantesjukdommer. For epleskurv i eple, meldugg og flere bladsjukdommer i korn er temperatur og fuktighet i feltene avgjørende for når sykdomsangrep oppstår. For å modellere angrep av slike sjukdommer er det avgjørende å ha tilgang på mest mulig presise værdata og prognoser. Det er viktig med lokale værdata fra der plantene dyrkes. Derfor har NIBIO et nettverk av værstasjoner plassert i viktige dyrkingsområder over hele landet. Dette nettverket samler måledata til Landbruksmeteorologisk tjeneste, LMT. Data fra disse stasjonene brukes også i de ulike varslingsmodellene i VIPS. Tjenesten inneholder nå også varsler om fare for angrep av ulike skadedyr, basert på værdata i vekstsesongen.

Leder for LMT i NIBIO, forsker Berit Nordskog må ofte forklare hvorfor NIBIO trenger sine egne målestasjoner. Er ikke værdata fra Meteorologisk institutt (MET), gode nok?

 – Joda, data og prognoser fra MET er blant de aller beste i verden, men de beregnes for ganske store områder om gangen, og variabler som temperatur og fuktighet varierer mye over korte avstander. For at våre varsler skal bli mer presise, må vi supplere med lokale værdata inn i prognosene. MET sine prognoser beregnes nemlig også for hvert enkelt punkt i vårt nettverk.

– Noe annet som er spesielt med våre målinger, er at vi gjør flere spesialmålinger som ikke finnes på andre værstasjoner. Våre målestasjoner har bl.a. egne sensorer for jordtemperatur på ulike dybder, bladfukt og strålingsdata. Stasjonene er med andre ord skreddersydd for jord- og hagebruksformål, og leverer værdata som er viktige for plantevekst og sjukdomsutvikling, og som ikke registreres andre steder. Alle data lagres og presenteres fritt på LMT sine egne nettsider, lmt.nibio.no. For interesserte lesere er det fritt fram å laste ned og bruke kvalitetssikrede værdata helt tilbake til starten i 1987.

I fremtiden håper Berit Nordskog på enda flere målinger, og mer finmaskede prognoser som vil gjøre det mulig å varsle angrep helt ned på hver enkelt gård i Norge. Dette vil kreve videreutvikling av både modeller og systemer.

- Slik utvikling håper vi å få på plass gjennom internasjonale prosjekter i VIPS. Vi har allerede prosjekter om værbaserte varslingssystemer i VIPS i flere verdensdeler, forteller Berit Nordskog.   

Data fra LMT brukes også i andre tjenester, som gjødselplanlegging og beregning av vanningsbehov gjennom vekstsesongen. Du kan lese mer om Landbruksmeteoroligisk tjeneste på LMT-nettsiden, lmt.nibio.no

Bærekraftig sjukdomskontroll

I Europa fortsatte tørråten å ødelegge potetavlingene i fuktige somre helt til franske vindyrkere fant at sprøyting med kobberholdig «bordåvæske» gav beskyttelse mot vinbladskimmel og andre bladsjukdommer. Dette gav potetdyrkere et kjemisk tiltak i kampen mot tørråte. Etter andre verdenskrig kom en rekke nye kjemiske plantevernmidler på markedet. En stund trodde man kanskje at kampen mot plantesjukdommene skulle vinnes, en gang for alle. Erfaringer med bruken av kjemiske plantevernmidler viser imidlertid at alle organismer som bekjempes med kjemiske midler vil utvikle en toleranse, eller resistens mot midlene som brukes. Norske bønder er derfor pålagt å bruke varierte tiltak i kampen mot tørråte og andre sjukdommer, skadedyr og ugras. Sprøyting skal være siste alternativ i et bærekraftig jord- og hagebruk. Denne strategien kalles integrert plantevern.

Når tørråten først angriper, finnes det ingen alternativer til å sprøyte. Da er det viktig å sprøyte til rett tid, ikke for seint, og ikke for tidlig.

- Da er det også avgjørende å ha tilgang på midler som virker, så i dette tilfellet er det avgjørende å ha tilgang på flere ulike tørråtemidler for å få ned antall sprøytinger, forklarer Håvard Eikemo. Om de samme midlene brukes for ofte

I 2020 markeres det internasjonale plantehelseåret. Da kan det være nyttig å huske på at verdens plantehelse og matsikkerhet henger uløselig sammen. Det gjelder ikke bare for forsyningen av poteter, alle vekster som dyrkes har sine skadegjørere. Samspillet mellom vekster og parasitter er gjerne avhengig av været.