Hopp til hovedinnholdet

Vips! Helt ny varsling!

VIPS-2016-montasje_cropped.jpg

Berit Nordskog viser mulighetene til å raskt finne fram til hjelpemidler til å veie for eller mot sprøyting, ved hjelp av nye VIPS. Foto/bildemontasje: Erling Fløistad.

Sprøyte eller ikke sprøyte? Nå eller senere? Skadegjørervarslingen VIPS er blitt ny fra topp til tå.

Nye sider, ny nettløsning og ny programmering. – Det har jo skjedd ganske mye, innrømmer Berit Nordskog. NIBIO-forskeren konstaterer at brukeren ser det godt, med ny funksjonalitet og nytt oppsett.

 

Gammelt

Det kunne saktens trengs. Den gangen VIPS – Varsling Innen PlanteSkadegjørere – ble satt opp, hadde de mest populære mobiltelefonene antenne, PC-brukere flest hadde grønn skrivebordsbakgrunn og Windows 98, og Bjarne Håkon Hanssen var landbruksminister.

– Vi har flikket på systemet fra 2001 i alle år, men nå begynte det å bli litt vanskelig å utvikle videre. Samtidig hadde vi ønsker fra andre land om å ta i bruk systemet. VIPS ble utviklet for bruk i Norge, og det var vanskelig å oversette, forteller Nordskog.

ef-20051121-131920.jpg
Kålfly. Foto: Erling Fløistad.
 

Mer vær

Og oversettes, det måtte det. Norge har nemlig hjulpet Bosnia-Hercegovina med å få i gang IKT-tjenester rettet mot landbruket, med VIPS oversatt til lokale forhold og språk. Og i motsatt retning må andre lands modeller kunne oversettes til norsk og tas i bruk.

Værdataene i VIPS kommer fra Landbruksmeteorologisk tjeneste, LMT. – Men nå står vi friere enn før og kan i prinsippet ta inn data fra flere stasjoner. Dermed står vi nå friere til å tilby mest mulig data for flest mulig, sier Berit Nordskog.

 

Riktig varsel

De nye nettsidene er satt opp slik at brukerne kommer rett inn på det de har mest behov for å lese om:

– Det er lettere å tilpasse sidene til den interessen du har og den kulturen du driver med og å få sortert vekk det andre.  Nettleseren vil huske til neste gang hva du har krysset av og hvor du er på kartet. Når du velger hvilken kultur du er interessert i, vil systemet automatisk sortere bort varsler og meldinger om observasjoner som ikke er relevante, forteller Nordskog.

ef-20140720-130533.jpg
Skurv på eple. Foto: Erling Fløistad.

Løkflue på kartet

Hun bruker korn som eksempel:

– Før kunne det som er relevant for korn, forsvinne bak alle meldingene om gulrotsuger og kålfluer. Nå er det lettere å se det du er spesielt interessert i.

Dessuten er funnene satt bedre på kartet. Hvis det er funnet løkflue, gulrust eller en hvilken som helst annen skadegjører, så får du opp et kart sammen med meldingen om at observasjonen er gjort.

 

Sprøyter riktig

Opp gjennom årene har VIPS ført til flere endringer i riktig retning i landbruket. Berit Nordskog peker på epleskurv og tørråte.

– For epleskurv har VIPS gjort at det er blitt en mye mer riktig bruk av plantevernmidler. Når det gjelder tørråte i potet, sprøytes det mindre i tørre år. I fuktige år kan vi risikere at det ikke sprøytes mindre, men det sprøytes mer riktig. Det er dette varslingsmodellene hjelper til med: Å finne det riktige tidspunktet for å bruke plantevernmidler slik at de virker best mulig når vi faktisk bruker dem.

Varslingen hjelper til med andre tiltak enn bare sprøytingen. For eksempel kan varslingen om når gulrotfluene svermer, fortelle bonden når det er aktuelt å ta fiberduken av eller på. 

plh-2011-013.jpg
Løkbladskimmel. Foto: Arne Hermansen.

 

Hjelp til integrert plantevern

VIPS (www.vips-landbruk.no) er en åpen og fritt tilgjengelig tjeneste som varsler om sykdommer, skadedyr og ugress i viktige jord- og hagebruksvekster i Norge. Målet er å sørge for enkel tilgang til all informasjon som rådgivere og dyrkere trenger for å vurdere behovet for planteverntiltak.

VIPS beregner fare for skader på grunnlag av værdata, observasjoner i felt, skadeterskler og skadegjørernes biologi. Varsler om fare for angrep vises med trafikklys-farger.

VIPS er utviklet av NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving. 

 

Dette er varslingene

I 2016 omfatter VIPS beregning av behovet for å behandle mot:

  • Ugress i vårkorn og høstkorn.
  • Bladflekksykdommer i hvete.
  • Byggbrunflekk og grå øyeflekk i bygg.
  • Blomstringsmodell i havre.
  • Storknollet råtesopp i oljevekster.
  • Tørråte i potet.
  • Salatbladskimmel.
  • Løkbladskimmel.
  • Selleribladflekk.
  • Stor og liten kålflue.
  • Kålfly.
  • Håret engtege.
  • Gulrotflue.
  • Epleskurv.
  • Eplevikler.
  • Rognebærmøll.

Og skadeterskler for å vurdere behovet for å bekjempe:

  • Potetsikade.
  • Bladlus i korn.
  • Rapsglansbille i oljevekster.

 

125 år med plantehelseforskning

Fra barkbiller til bioteknologi. I dag feirer plantehelseforskningen i Norge 125-årsjubileum med en rivende utvikling bak seg, men en enda mer rivende utvikling foran seg.

Den begynte i skogen, som var Norges gull og landets viktigste eksportartikkel. 125 år senere jubilerer plantehelseforskerne med å holde maten trygg og plantene friske, helst uten sprøytemidler.

Arne Hermansen er dagens plantehelsesjef. Han er divisjonsdirektør for bioteknologi og plantehelse i NIBIO. Hermansen trekker frem nettopp plantevernmidlene som et godt eksempel på hvordan plantehelseforskningen virker inn på dagliglivet til norske bønder og skogeiere i jubileumsåret.

– Vi er kommet mye lenger med å målrette bruken av plantevernmidler. Vi har mer kunnskap om det grunnleggende, biologiske. Men vi har også nye muligheter på kommunikasjon og varsling, sier han, og peker på nettråd og mobilapper.

125-årsjubileet markeres på Ås med heldags jubileumsfest: Seminarer, utstilling, markdag, laboratorieomvisning og demonstrasjoner. 

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.