Uvanlig vrang våronn i innlandet
Bonde Anners Lie og forsker Eldrid Lein Molteberg i NIBIO inspiserer erosjonsskader på Lie gård i Østre Toten. Verken Lie eller Molteberg kan huske at de noen gang har opplevd så krevende forhold som i år. Foto: Anette Tjomsland.
Med nesten 200 mm nedbør siden 1. mai har det vært en kald og våt vår i innlandet. Potetbøndene er en måned for sent ute med våronna og mange er bekymret for årets avling.
Anners Lie er en av mange bønder som har hatt en krevende våronn. Han har dyrket potet på Kapp i Østre Toten i nesten 40 år.
- Jeg har aldri vært borti noe mer vrang sesong enn dette. Det var en som sa at det hadde vært vrangt noen år etter krigen, på 1940- og 50-tallet. Da hadde de ikke gjort noe våronn før 17. mai og da satte de også potet ved St. Hans. I fjor var jeg ferdig med våronna den 30. mai og i år satt jeg de første potetene 31. mai. Normalt setter jeg poteter på ei uke, men i år satte jeg de siste 24. juni. Jeg har holdt på i nesten en måned.
Kari Bysveen i Norsk landbruksrådgivning Innlandet forteller at enkelte bønder fortsatt ikke har fått potetene i jorda.
- Flere har valgt å ikke sette, andre oppformerer egne settepoteter. Litt avhengig av hva slags leverandøravtale de har, så vil sein setting nå sannsynligvis ikke oppnå rett kvalitet. Settepoteter som ikke kommer i jorda har ingen verdi, annet enn til kompost, så folk er jo kjempefortvila.
Utfordringer med kvalitet for umodne poteter
- I et år som i år vil det nok bli en lavere andel poteter enn vanlig som klarer kravene til størrelse og kvalitet, sier forsker Eldrid Lein Molteberg.
Kvalitetskravene er strenge og i en vanlig sesong kan det gjerne være omtrent 30 prosent som blir utsortert, ifølge statistikk fra Fagforum potet.
- Sent satte poteter kan bli små og umodne. En umoden potet får tynt og dårlig skall og lavt innhold av stivelse. Sukkerinnholdet blir derimot noe høyere enn vanlig, noe som kan gi problemer med mørkfarget chips og pommes frites.
Hold igjen på gjødsla og vær oppmerksom på lagring
- Potetbøndene bør holde igjen litt på tilleggsgjødsling nå. Når sesongen er kort får poteten mye kortere tid til å utnytte næringsstoffene. NIBIO har en utvaskingskalkulator som beregner tilleggsgjødsling i forhold til hvor mye næring som er vasket ut av nedbør. Det kan være fornuftig å sjekke om kalkulatoren anbefaler å supplere, men man må også bruke hodet og vurdere hvor man er i sesongen, sier Molteberg.
Kollega i NIBIO, forsker Pia Heltoft, legger til at lagringsevnen er dårligere når poteten er umoden.
- Potetene blir fortere myke fordi vannet fordamper raskere når skallet er dårlig. Et dårlig skall beskytter også dårligere mot sykdommer. Vær varsom under høsting fordi potetene tåler mindre. Tørk potetene godt etter høsting, og la dem sårhele ved å vente litt med nedkjølingen.
Det blir nok ei råd i år også
Så hva tror de, forskeren, landbruksrådgiveren og bonden. Er det noe håp for årets potetsesong i innlandet?
- Det kommer veldig an på sesongen. Potetene kan ta igjen noe om de får gode forhold. Det vil si passe temperatur, godt med lys og jevn fuktighet, sier Molteberg.
- Vi skal ikke svartmale for mye, for mange har jo fått satt sine poteter, og mye spirer bra, sier Blysveen.
Lie står nederst på et jorde som har fått hard medfart i regnet. Mye jord har erodert og endt opp i bunnen av bakken. Han ser på potetriset som stikker opp mellom sprukket jord.
- Potetene har klart seg relativt greit på tross av været. Det blir nok ei råd i år også. Det blir som regel det.
KONTAKTPERSON
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
