En første smak av sommer

- Nå er det full fres, og når vi nærmer oss Sankthans skal nærmere 350 tonn av årets nypoteter være ute. Det sier Gurine Seland på vegne av Reddal Fellespakkeri og de 13 produsentene som leverer dit. Hun er styreleder, men også produsent sammen med mannen Knut Ove Seland. Etter en fin april, ble det en arbeidsom og krevende mai, med kulde, snø, hagl og vind.

- Vi bruker mye tid for å få frem potene så tidlig. Av og på med plast og duk, og dobbeltduk når det blir frost. Spesielt fikk potetene som kom tidligst i jorda en del juling, forteller Seland. Dermed er det også store variasjoner i år.

 Klima og dyrkingsteknikk

- Det har skjedd veldig mye innen dyrkingsteknikk sammen med utvikling av tidligsorter, sier stasjonsleder Erling Stubhaug ved NIBIO Landvik i Grimstad. Dyrkerne har sjøl vært aktive i dette arbeidet, og andelen potet har økt på bekostning av tidligproduksjoner innen grønnsaker (kål, gulrot, løk).

Sørlandet har det beste solklimaet og høyeste temperatur i landet gjennom vekstsesongen. Kombinert med mye lett sandjord, er det godt egnet til tidligproduksjoner, sier Stubhaug. Og om den meteorologiske stasjonen på Landvik ofte registrerer landets høyeste temperaturer, så ligger nabobygda Reddal som regel en varmegrad over.

Duket for tidligpotet

- Arbeidet med plast til tidligkulturer her til lands startet på Landvik i 1956, og «plasteventyret» startet da, forteller Erling Stubhaug. Med dyrking under plast kunne en så og plante mye tidligere på våren.

Stubhaug, som blir pensjonist fra 1. juli, har vært med på mye av denne utviklinga. Fra bruk av solfangere og «grop-planting» av kål på slutten av 1970-tallet, til forsøk med å kombinere fiberduk, hullfolie og tett plast ut over 80-åra.

- Da jeg kom til Grimstad som forsøksringleder i 1981 var det mye tidligproduksjon av grønnsaker, og Reddal var ‘løkbygda’. Men i dag er det tidligpotet som dominerer her, forteller Stubhaug. Som den sydligste forskningsstasjonen i landet har Landvik alltid hatt grønnsaker og tidligpotet som et viktig fagområde. I NIBIO har Erling Stubhaug ansvaret for dyrkingsteknikk innen tidligpotet.

Arbeidskrevende produksjon

Tidligpoteter handler om dyrking under duk. Etter lysgroing settes potene i midten eller slutten av mars. Deretter dekkes åkeren med tett plast, og når det begynner å bli litt varmere etter at potetene har kommet opp, skjæres det små snitt for lufting. Senere tas plasten av og åkeren dekkes gjerne med fiberduk på de tidligste skiftene

– Første uka av mai får en ofte en frostnatt eller to, og dette er en kritisk periode.  En har gjort forsøk med frostvanning for å hindre nedfrysing av potetriset. Dette er også blitt gjort i praksis hos bønder i Reddal forteller Stubhaug. Men det ble for arbeidskrevende, og i dag bruker en gjerne dobbelt fiberduk disse kritiske nettene.

Ellers pleier enkel fiberduk gjerne å ligge på til siste uka av mai der det skal høstes tidligst. I år ble det spesielt arbeidskrevende med duk da en hadde både frost, snø/hagl og mye vind. 

-  Ja, vi bruker mye tid for å få frem potet så tidlig, men det er desto mer moro når vi lykkes, sier Gurine Seland. I år har det også vært veldig god etterspørsel etter tidligpotet, til tross for at potetmarkedet på årsbasis går litt ned.