Urin kan bidra til økt matsikkerhet
Menneskelig urin inneholder næringsstoffer som er av avgjørende betydning for plantevekst. I prosjektet FoodsecURe skal forskerne undersøke hva som må til for at urinen resirkuleres og blir tatt i bruk som gjødsel i land der det skorter på bærekraftige gjødselalternativer og gode sanitærforhold.
Produksjonen av mineralgjødsel krever mye energi og er delvis basert på ikke-fornybare ressurser som fosfatstein. På grunn av høye produksjonskostnader, internasjonale sanksjoner og eksportrestriksjoner, er prisen for mineralgjødsel for tiden på et rekordhøyt nivå.
Høye gjødselpriser går utover matproduksjonen, som igjen fører til høyere matpriser og - i verste fall - matkrise og politisk ustabilitet.
Afrikanske småbrukere sør for Sahara er helt avhengige av gjødsel for å kunne produsere mat. De er derfor spesielt sårbare.
Reduserte avlinger og høye matpriser gjør at stadig flere husholdninger nå lider av sult, underernæring og/eller feilernæring. Det går også utover økonomien deres, noe som begrenser tilgangen deres til skole og helsetjenester.
Menneskelig urin kan være en løsning
Urin inneholder nitrogen og fosfor, to livsnødvendige næringsstoffer for plantevekst. Urin kan dermed tjene som en tilnærmet gratis og lokalt tilgjengelig næringsressurs for jordbruket.
Til tross for at det i flere afrikanske land produseres velfungerende og kostnadseffektive toaletter som både kan separere og samle opp urin, er bruken av urin til gjødselformål tilnærmet ikke-eksisterende.
– Storskala resirkulering av menneskelig urin møter mange teknologiske, helsemessige, sosio-kulturelle, økonomiske, miljømessige og institusjonelle barrierer, sier NIBIO-forsker Divina Gracia P. Rodriguez, prosjektleder for det internasjonale forskningsprosjektet FoodsecURe.
– Vi ønsker å undersøke samspillet mellom disse barrierene og finne måter vi kan bygge dem ned på.
I løpet av fire år, med 17 partnere fra Norge, Etiopia og Sverige, har forskerne som mål å utvikle et trygt felles sanitærsystem for innsamling og omgjøring av menneskelig urin til fast gjødsel.
Skal samarbeide med etiopiske småbrukere
Gjødselen som blir produsert vil bli testet i samarbeid med lokale småbrukere i Etiopia. Fokus vil være på avlingskvalitet og nøye testing for å avdekke eventuelle sykdomsfremkallende mikroorganismer og miljøgifter.
– Vi skal gå analytisk til verks for å finne ut hvordan det er best å imøtekomme og overvinne barrierer knyttet til kulturelle tabuer og fobier mot å ta urin i bruk i matproduksjon, sier Rodriguez.
– Vi vil finne ut om folk er villige til å investere i og bruke urinseparerende toaletter, og om konsumenter er villige til å betale for og spise maten som er produsert med bruk av menneskelig urin som gjødsel. I tillegg er vi interessert i å få innblikk i småbrukernes gjødselpreferanser og hvordan de stiller seg til å betale for urinbasert gjødsel.
Forskerne skal også studere en rekke andre forhold som spiller inn hvis man skal oppnå et effektivt system for resirkulering av urin, herunder infrastruktur, forretningsmodeller, produktutvikling og politiske mekanismer.
– God kommunikasjon med ulike brukergrupper underveis vil være viktig. Vi skal bidra med forskningsbasert kunnskap som viser at resirkulert urin er like effektiv som mineralgjødsel, og er trygg å bruke hvis den er behandlet riktig, sier Rodriguez.
– Vi må også finne frem til gode strategier som sørger for at bruken av urin som gjødsel opprettholdes over tid.
Mangler systemer for trygg avfallshåndtering
FoodsecURe skal iverksettes i Bahir Dar, hovedstaden i den etiopiske delstaten Amhara, som ligger ved innsjøen Lake Tana. Byen har rundt 500 000 innbyggere, men mangler kloakk- og avløpssystem. Det skorter også på både offentlige og private toaletter. Kommunalt og industrielt avfall fra hulltoaletter (grop-latriner) og septikktanker blir gjerne dumpet direkte i åkre, våtmarker, grøfter og ved vannkanten.
Denne usikre håndteringen forurenser drikkevannet, noe som regelmessig fører til utbrudd av vannbårne sykdommer i befolkningen.
I 2018 installerte byadministrasjonen i Bahir Dar 56 urinseparerende toaletter som en del av programmet «MDG Sanitation: Whole Sanitiation Chain Program for the Poor in Urban and Peri-urban of Amhara». Av disse ble 19 av toalettene bygget på offentlige områder for felles bruk, mens de gjenværende ble installert på skoler og i private husholdninger.
En studie fra Bahir Dar Institute of Technology viste nylig at de fleste av toalettene blir brukt på samme vis som grop-latrinene, mens resten ikke blir brukt i det hele tatt. Urinen i toalettene som er i bruk blir ikke separert fra avføringen slik den skal, og hvis den blir det blir den ikke samlet inn. Når beholderne blir fulle, flommer de i stedet over.
– Funnene fra undersøkelsen samsvarer med tilsvarende studier fra andre steder i Afrika, forteller Rodriguez.
– Infrastrukturen rundt avfallshåndteringen er rett og slett ikke på plass. Vårt håp med FoodsecURe er å bidra med kunnskap som kan være med å etablere og opprettholde en velfungerende verdikjede rundt urinresirkulering. Det kan bidra til bedre sanitærforhold samtidig som det sikrer at urinens verdifulle næringsstoffer ikke går til spille.
KONTAKTPERSON
FN Verdens toalettdag
FN har utpekt 19. november til Verdens toalettdag. 3,6 milliarder mennesker har ikke tilgang til tilfredsstillende trygge sanitære forhold, som vil si for dårlige toaletter eller latriner.
Mange steder mangler det helt grunnleggende sanitærsystemer som kloakk og rennende vann til vask og matlaging. Dette har dramatiske konsekvenser for menneskers helse, verdighet og sikkerhet. I tillegg er det et hinder for sosial og økonomisk utvikling.
Les mer her.
FoodsecURe
FoodsecURe: Food security through better sanitation: the case of urine recycling (2023-2027) ledes av NIBIO, ved prosjektleder Divina Gracia P. Rodriguez. Øvrige partnere er Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Sveriges lantbruksuniversitet (SLU), NorgesVel, Universitet i Bahir Dar og Amhara Regional Agricultural Research Institute. Fra etiopisk side deltar også BDU office of the Healthy Food Africa Project, Bahir Dar City Water Supply and Sewerage Authority, og Bureau of Water and Energy.
Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet.
KONTAKTPERSON
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.