Sør til sør-samarbeid gir økt matsikkerhet

Litt øst for Nairobi i Kenya ligger Kangundo der det bor i overkant av 200.000 mennesker. Området er preget av et uforutsigbart klima med mye tørke som gjør det krevende å drive småbruk, noe de fleste som bor der gjør.

Basert på gode erfaringer fra India, der såkalte Village Knowledge Centres sørger for at nødvendig informasjon om alt fra værforhold til plantesykdommer formidles til bøndene, har det norsk-koordinerte forskningsprosjektet InnovAfrica nylig etablert tilsvarende sentre i Kenya og Tanzania. Kunnskapssentrene er de første i sitt slag på det afrikanske kontinentet.

– Hensikten med disse sentrene er å bruke moderne informasjonsteknologi til å koble sammen bønder gjennom smarttelefoner og sosiale medier. Slik oppnår vi at rettidig og nødvendig informasjon om bærekraftig og klimasmart driftspraksis faktisk når ut til dem som trenger det, sier NIBIO-forsker Udaya Sekhar Nagothu. Han er prosjektleder for InnovAfrica og flere tilsvarende prosjekter i India der opprettelsen av kunnskapssentrene har inngått som en del av arbeidet.

Vil revolusjonere måten kunnskap formidles på

Per i dag forsyner kunnskapssentrene Nagothu og hans prosjektkolleger har etablert i India rundt 25.000 småbrukere med livsviktig informasjon og opplæring i klimatilpasset drift med bruk av ny teknologi. Ytterligere 75.000 småbrukere får utbytte av informasjonen som formidles via de ulike digitale løsningene sentrene tar i bruk, og på grunn av kunnskaps- og erfaringsutvekslingen småbrukerne har seg imellom.

Kunnskapssentrene i Kenya og Tanzania er relativt nyetablerte, men tilbakemeldingene fra de som drifter sentrene, myndighetene og flere hundre småbrukere som er tilknyttet dem har hittil vært positive.

– De neste årene planlegger vi derfor å etablere tilsvarende sentre i andre afrikanske land, forteller Nagothu og påpeker at det også i India skal opprettes flere.

– Målet med disse IKT-baserte sentrene er å revolusjonere måten kunnskap utveksles på mellom småbrukere og forskere i land som er særlig utsatt for klimarelaterte utfordringer. Dette vil gjøre dem mye bedre rustet til å tilpasse måten de jobber på, slik at de kan fortsette å produsere mat, klimaendringer til tross.

Audio-visuell kommunikasjon

Ideen til Village Knowledge Centres oppstod i India tidlig på 1990-tallet gjennom stiftelsen M.S. Swaminathan Research Foundation i Chennai. Siden da har mange sentre blitt opprettet på den indiske landsbygda for å bistå lokale småbruk.

Felles for kunnskapssentrene som er opprettet i prosjektene NIBIO har koordinert, deriblant ClimaAdapt- og Resilience-prosjektet, er at de tar i bruk variert teknologi for å sørge for at brukertilpasset informasjon faktisk kommer småbrukerne til gode – og det over store avstander.

– Ikke alle kan lese og skrive. Derfor er det viktig at kommunikasjonsverktøyene tilpasses kunnskapsnivået til de som skal motta, forstå og ta i bruk informasjonen, sier Nagothu.

I tillegg til tekstbasert SMS, sørger de ansatte på kunnskapssentrene for at informasjonen også blir formidlet som lyd eller bilde, enten via telefon eller ved at småbrukerne kan ringe inn og få hjelp på den måten. Dessuten benyttes videooverførte demonstrasjoner av ny teknologi eller klimasmarte dyrkingsmetoder, blant annet via sosiale medier. Nettbaserte applikasjoner som for eksempel inneholder informasjon om klima- og værforhold, eller som kan varsle angrep av planteskadegjørere, brukes også.

– I tillegg til formidling via IKT-verktøy har vi erfart at kunnskapssentrene er naturlige samlingspunkt for småbrukere i nærområdet. Flere av sentrene arrangerer for eksempel planteklinikk-dager der bønder som er bekymret for avlingene sine, kan komme til senteret og få eksperthjelp fra rådgivere, legger Nagothu til.

Utgjør et viktig bindeledd mellom forskere og småbrukere

Kunnskapssentrene er et viktig bindeledd mellom forskningsinstitutter, rådgivningstjenester, beslutningsmyndigheter og småbrukere.

– Si at det plutselig oppstår en krisesituasjon – for eksempel knyttet til en heftig flomepisode eller angrep av planteskadegjørere. I slike tilfeller kan kunnskap om hvordan man best håndterer dette raskt nå ut til de som er direkte berørt, ved at kunnskapssentrene umiddelbart sender ut råd og tips, for eksempel gjennom en lydbasert SMS til alle småbrukerne som er tilknyttet dem, forklarer Nagothu.

– Det er kjempeviktig at slik informasjon faktisk når småbrukere som er helt avhengig av det de produserer for å i det hele tatt overleve, legger han til.

Kvinner avgjørende for fremtidig matsikkerhet

Både i Afrika og i India, er det et poeng at landsbyene og bøndene selv overtar den daglige driften av kunnskapssentrene etter at de er etablert. Dette gjøres ved å ansette såkalte kunnskapsarbeidere fra lokalbefolkningen. På de indiske kunnskapssentrene, som de afrikanske er modellert etter, er det særlig kvinner som ansettes.

– Kvinner spiller en viktig rolle i utviklingen av Indias landbruk, men blir tradisjonelt sett oversett når viktige avgjørelser skal tas. Ved å ansette kvinner som kunnskapsarbeidere på sentrene, sørger vi for at de blir sett og hørt. Å styrke kvinners posisjon i landbruket er helt avgjørende for å øke bøndenes evne til klimatilpasning og sikre fremtidig matsikkerhet, sier Nagothu.

I Kagundo i Kenya, der dyrking av grastypen Brachiaria og husdyrhold for melkeproduksjon er mest vanlig, er det særlig kvinner og yngre småbrukere som utgjør hovedmålgruppen til kunnskapssenteret. Senteret sørger for at de får nødvendig opplæring og oppfølging i hvordan drive bærekraftig grasproduksjon.

– Det er stor etterspørsel etter Brachiaria i landsbyen, ettersom graset brukes som fôr til husdyrene gjennom hele sesongen. Ved å lære opp kvinner og ungdom i hvordan man driver bærekraftig grasproduksjon, får disse et levebrød og matsikkerheten i hele området blir styrket, forteller Nagothu.

– At disse gruppene oppmuntres til å ta en slik aktiv rolle i landbruket, kan også ha positive ringvirkninger ved at ungdom holder seg unna narkotika og øvrig kriminalitet, legger han til.

Flere kunnskapssentre i anmarsj

Gjennom InnovAfrica-prosjektet skal det i tiden fremover etableres ytterligere sentre i totalt seks afrikanske land. Disse skal bemannes med kunnskapsarbeidere hentet fra lokalmiljøet. På denne måten kan virksomheten fortsette også etter at prosjektet avsluttes i 2021.

– Vi jobber aktivt overfor privat sektor og myndighetene i disse landene. Målet er å få dem til å oppskalere Village Knowledge Centre-modellen vår slik at enda større områder kan dra nytte av tjenestene sentrene tilbyr, forteller Nagothu.

I India har dette fungert godt og beslutningsmyndighetene i flere av delstatene har engasjert seg i arbeidet som gjøres. Både offentlig og privat sektor har dessuten sørget for at stadig flere av sentrene har tilgang til moderne teknologi for informasjonsoverføring.

– At det er såpass stor interesse for og engasjement rundt sentrene i India er veldig positivt med tanke på matsikkerheten i et land der rundt 80 prosent av maten produseres av småbrukere. Nå håper vi at vi oppnår noe tilsvarende på det afrikanske kontinentet der småbrukerne i mange av landene står overfor like store klimautfordringer, avslutter Nagothu.