Hopp til hovedinnholdet

Europeiske og afrikanske bønder skal lære hverandre å bli mer miljøvennlige

149_4992

Kan europeiske gårder bli bedre på å resirkulere ressurser ved å lære fra afrikanske land som fortsatt har multifunksjonelt småskala landbruk? Og kan afrikanske land få til en bærekraftig intensivering uten høye klimagassutslipp og nitrogenavrenning, slik mange land i Europa sliter med? Det er noen av spørsmålene forskerne i CircAgric håper å finne svar på. Illustrasjonsfoto fra Tanzania: Liv Jorunn Hind

Forskere fra åtte land skal undersøke hva europeiske og afrikanske bønder kan lære av hverandre. Prosjektet CircAgric-GHG skal gi økt kunnskap om resirkulering og smart ressursbruk, samt metoder for å redusere klimagassutslipp fra gårder og beite.

Forskerne vil sammenligne forskjellige typer gårdsbruk, f.eks. melke-, kjøtt- eller kornproduksjon, på tvers av land. Klimagassutslipp, resirkulering og smart ressursbruk vil bli målt på gårdsnivå. Målet er kunnskapsoverføring og samarbeid, nasjonalt, regionalt og internasjonalt.
 

Europeiske gårder kan bli bedre til å resirkulere og bytte ressurser

–  Vi har mistet det multifunksjonelle landbruket. For 100 år siden hadde norske gårder litt av alt og var i stor grad selvforsynte. De brukte gjødsla, høstet og drev med vekstskifte. I dag er ensidig korn, melk- eller kjøttproduksjon mer normalen i Europa, sier NIBIO-forsker og prosjektleder for CircAgric-GHG, Vibeke Lind.

– Hva kan vi lære fra afrikanske land som fortsatt har multifunksjonelt småskala landbruk, og hva kan Afrika lære fra Europa om spesialisering og effektivisert produksjon, spør hun.

Lind følger opp med noen eksempler på hva som kan komme ut av prosjektet.

– Regionalt samarbeid i Europa kan gi økt resirkulering av ressurser mellom gårder som produserer ulike ting. I Afrika kan effektivisering av gårdsdrift gjøres på en måte som tar hensyn til klimatilpasning og bærekraft, slik at vi kan unngå en del av de problemene Europa sliter med, eksempelvis høye klimagassutslipp og nitrogenavrenning.

ATS_09072016 untitled-7584_darkened.jpg
Ensidig kornproduksjon, melk- eller kjøttproduksjon er normalen i Europa. Regionalt samarbeid i Europa kan gi økt resirkulering av ressurser mellom gårder som produserer ulike ting. Bildet viser kornproduksjon i nærheten av Bonn i Tyskland. Foto: Anette Tjomsland Spilling

Skal måle miljøfotavtrykk fra matproduksjon og klimagassutslipp fra arealer

Såkalte livssyklusanalyser på gårdsnivå skal modellere miljøfotavtrykk fra matproduksjon. Slike analyser vurderer miljøeffektene av å produsere, distribuere, bruke, og avfalls-håndtere varer og tjenester.

På dyrkingsarealer og beite vil forskerne benytte en rekke ulike sensorinstrumenter til å kartlegge metan og CO2-utslipp. Satellittdata skal blant annet brukes til å kartlegge hvordan landskapet skjøttes, og hvor fort ulike vekster vokser. Når disse dataene kombineres med resultatene fra de tekniske målingene er det mulig å si noe om hvor store klimagassutslipp som genereres fra forskjellige arealer og arealbruk.
 

Skal lage «bruksanvisning» for bærekraftig landbruk

Forskningsinstitusjoner i åtte land deltar i prosjektet, som dekker ulike klimasoner: arktisk klima i Norge, oseanisk klima i Storbritannia og Irland, kontinentalt klima i Tyskland, middelhavsklima i Spania og Italia, tropisk klima i Kenya, og tørt og temperert klima i Sør-Afrika. CircAgric-GHG, som prosjektet heter, er tverrfaglig og inkluderer både forskere med naturvitenskaplig og samfunnsfaglig bakgrunn.

Smarte og bærekraftige driftsmetoder skal avdekkes, slik at de kan overføres og tilpasses til andre land, og/eller oppskaleres og deles regionalt eller nasjonalt. Brukergrupper skal identifisere hindringer og muligheter. De skal lage en slags bruksanvisning som beskriver hvordan kunnskapen kan tas i bruk.

CIRCAGRIC-GHG_illustrasjon.jpg
Forskerne i CircAgric skal undersøke miljøfotavtrykk og klimagassutslipp fra matproduksjon i Sør-Afrika, Kenya, Spania, Italia, Tyskland, Irland, Storbritannia og Norge. Prosjektet tar i bruk satelittdata og ulike sensorinstrumenter for å beregne klimagassutslipp fra dyrkingsarealer og beite. Smarte og bærekraftige driftsmetoder skal avdekkes, slik at de kan overføres og tilpasses til andre land, og/eller deles regionalt eller nasjonalt. Illustrasjon: Anette Tjomsland Spilling
12-13.jpg
Fakta

CircAgric-GHG er forkortelse for: Strategies for Circular Agriculture to reduce GHG emissions within and between farming systems across an agro-ecological gradient.

Prosjektet er finansiert gjennom 2021 Joint Call ERA-NET Cofund, hvor pengene kanaliseres gjennom nasjonale finansieringsorgan. Det er Norges Forskningsråd som finansierer de norske partnerne.

NIBIO er prosjektleder. Fra Norge deltar også Universitetet i Oslo.

Øvrige internasjonale partnere er:

  • The International Livestock Research Institute, Kenya (funding: ILRI)
  • Basque Centre for Climate Change, Spania (funding: AEI)
  • University of Limerick, Irland (funding: DAFM)
  • Teagasc Livestock Systems, Irland (funding: Teagasc)
  • Karlsruhe Institute of technology, Tyskland (funding: BMEL)
  • Univeristy of Milan, Italia (funding: MIPAAF)
  • University of Pretoria, Sør-Afrika (funding: GRA)
  • Bangor University, Storbritannia (funding: DEFRA)

Prosjektet har oppstart i mars 2022, og vil vare i tre år.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.