Tverrfaglig workshop om antropogen jord

Til sammen deltok 28 forskere, inkludert 14 doktorgradsstudenter, fra seks ulike land. NIBIO Svanhovd var vertskap, men workshopen ble organisert av Ursula Münster, førsteamanuensis i miljøhumaniora ved Universitetet i Oslo (UiO) og Susanne Bauer, professor ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO.

Workshopen hadde et sterkt fokus på tverrfaglig forskning, og deltakerne hadde svært ulik bakgrunn fra blant annet humaniora, samfunnsvitenskap, antropologi, biologi, arkeologi, kulturstudier, kunst, musikk, medisin og medievitenskap.

Hvorfor tverrfaglig forskning?

Jord og jordhelse har blitt stadig viktigere, ikke bare for forskere, men også for ulike interessenter som bønder, reindriftsutøvere, beitenæringen, energisektoren, miljøvernere og andre.

Etter hvert som presset på arealene og jordsmonnet øker, kreves det også stadig mer tverrfaglig kunnskap for å forstå hvordan samfunnet kan utvikle en bærekraftig bruk av jord og areal for fremtidige generasjoner.

– Hvis man kun analyserer jord fra et miljø- eller landbruksvitenskapelig perspektiv, overser man lett andre former for kunnskap og sosiale/kulturelle verdier knyttet til jord. For eksempel kan lokalsamfunn ha svært spesifikke verdier og praksiser knyttet til jord som ikke kan måles med metoder som brukes i biologiske og miljøvitenskapelige fag alene, forteller Susanne Bauer.

For å utvikle en bærekraftig bruk av jord er det nødvendig å forstå historiske sammenhenger, kunnskaps- og verdisystemer, maktforhold, samt lokale tradisjoner, inkludert tradisjonell økologisk kunnskap.

Hva kan jorda fortelle om Pasvikdalens natur og kultur?

– I nordområdene er jorda utsatt for lange frostperioder, men også raske klimaendringer, fortsetter Bauer.

– Når vi som er samfunnsvitere studerer jord sammen med arkeologer og økologer, begynner vi å utdype det vi vet om Pasviksiidaen, om skoltesamenes vinter- og sommerboplasser og om reindrift før nasjonale grenser var etablert. Vi ser hvordan Pasvikdalen ble preget av arktisk kolonisering, industrialisering, bureising, fornorskingspolitikk, gruvedrift og andre verdenskrig.

– Vi lærer også om nikkelsmelteverket, om oppdemming av Pasvikelva, om det grenseoverskridende miljøsamarbeidet og om dagens geopolitikk.

– Sør-Varanger og Pasvikdalen er jo sterkt preget av denne historien, og det har vært utrolig spennende å lære og tenke sammen om hvordan man kan sikre bærekraftig bruk av jorda i fremtiden. Tverrfaglig forskning kan bidra til en mer helhetlig forståelse av lokale sammenhenger og forholdet mellom mennesker og jord for å håndtere tap av biologisk mangfold, arealforringelse, varierende vannregimer og endrede jordøkosystemer i samspill med klimaendringer.

– Bare med denne kunnskapen kan vi forklare viktigheten av jord for ulike samfunnsgrupper og interessenter. Dette vil være særlig viktig i nordlige og (sub)arktiske regioner, hvor lokale samfunn er spesielt utsatt for raske klimaendringer og geopolitiske forandringer. Disse områdene er hjem for urfolk med egne tradisjoner og kunnskaper om jord, dessuten er de utsatt for press fra blant annet forurensning, uttak av naturressurser, gruvedrift osv.

Inspirerende å møte andre forskere

– Å tilbringe en uke med ulike typer forskere var svært inspirerende, forteller forsker Cornelya Klutsch som har sin daglige arbeidsplass ved NIBIO Svanhovd.

– Jeg hadde godt av å komme ut av min ‘biologi-boble’ og lære om jord fra andre perspektiver. Det var også spennende å lære hvordan kunst og musikk kan brukes til å engasjere offentligheten i jordtemaer. Jeg anbefaler andre naturvitere å knytte kontakt med forskere fra andre fagfelt for å få en dypere innsikt i jord.

Klutsch holdt foredrag om kartlegging av jordbiodiversitet ved hjelp av genetiske metoder og ga en omvisning i det molekylærbiologiske laboratoriet på Svanhovd.

Viktig workshop for NIBIO Svanhovd

Workshopen på Svanhovd ble finansiert av forskningsprosjektet Anthropogenic Soils (Menneskeskapt jord) og INPART-nettverket for tverrfaglige miljøstudier.

– Workshopen ga verdifulle nettverksmuligheter for deltakerne, men også for oss på Svanhovd. Det blir stadig tydeligere at det er behov for tverrfaglige tilnærminger for å sikre jordhelse og bærekraftig bruk av jord og areal, spesielt i Nord-Norge, forteller forskningssjef Snorre Hagen ved NIBIO Svanhovd.

– Tilbakemeldingene var svært positive, og vi håper å kunne gjenta dette i fremtiden, avslutter han.