Hopp til hovedinnholdet

Ny skograpport: Stabil tilvekst, mer død ved og gammel skog

Død ved - foto Arne Steffenrem - NIBIO Skogfrøverket

En av de mest interessante endringene er hvordan mengden død ved i produktiv skog har økt fra 57 millioner kubikkmeter i 1996 til 90 millioner kubikkmeter i 2017. Det er en økning på 58 prosent på 21 år, sier Arvid Svensson. Foto: Arne Steffenrem

En ny rapport fra NIBIO Landsskogtakseringen gir nøyaktig oversikt over skogen i hele Norge – inkludert Finnmark. Målinger fra over 22 000 prøveflater viser at mengden tømmer øker – men ikke like raskt som tidligere.

- Nesten alt vi måler, øker. Mengden død ved, andelen gammelskog og de fleste livsmiljøer – det blir mer av det meste, sier rådgiver Arvid Svensson ved NIBIO Landsskogtakseringen.

- Våre beregninger viser at det nå står tilsvarende 967 millioner kubikkmeter tømmer i Norges skoger. Det er ny rekord.

Gjennom en periode på fem år blir 13 000 prøveflater over hele Norge besøkt og trærne registrert og målt. Litt på samme måte som med valgundersøkelser, der et utvalg stemmeberettigede blir spurt om hva de har tenkt å stemme nå før stortingsvalget, blir over 270 000 trær målt for å danne et bilde av skogsituasjonen.

Svensson forklarer at diameteren til alle trærne på prøveflatene blir målt, og noen trær blir høydemålt. På den måten kan man beregne hvordan volumet endrer seg over tid. I tillegg registreres skader på trærne, beiting, samt mengden stående og liggende død ved, for å nevne noe.

Arvid Svensson - Foto Lars Sandved Dalen - NIBIO.jpg
Arvid Svensson er rådgiver ved NIBIO Landsskogtakseringen og har ansvar for blant annet utarbeidelse av skogstatistikken og beregning av måleusikkerhet. Foto: Lars Sandved Dalen

Miljøverdiene øker

Rapporten «Skogen i Norge» dokumenterer dessuten at de fleste miljøverdiene i skogbruket er økende, og at arealet med verneområder har økt til rundt fem prosent av skogens areal. Stortinget har satt som mål at skogvernet skal økes til ti prosent.

Forekomsten av såkalte spesielle livsmiljøer blir også registrert på prøveflatene. Istedenfor å måle enkelte rødlistede arter, registreres livsmiljøet der sjeldne eller truede arter trives. Noen eksempler på slike livsmiljøer er skog med betydelige forekomster av rikbarkstrær, hengelav, gamle trær, rik bakkevegetasjon samt områder med mye stående og liggende døde trær – såkalte gadd og læger.

- En av de mest interessante endringene er hvordan mengden død ved i produktiv skog har økt fra 57 millioner kubikkmeter i 1996 til 90 millioner kubikkmeter i 2017. Det er en økning på 58 prosent på 21 år, sier Svensson.

De siste målingene viser at det i alt er 10,9 milliarder trær i Norge. Og da er grensen satt ved fem centimeter i brysthøyde. Inkludert alle småtrærne er det nærmere 80 milliarder trær. Det blir 15 000 trær per innbygger!

 

Tilveksten har flatet ut

Landsskogtakseringen har målt skogen i Norge i over 100 år. På disse årene har mengden tømmer i skogen blitt mer enn tredoblet. I løpet av de siste årene har imidlertid tilveksten vært nokså stabil.

- Det er ingen store forandringer siden den forrige takstrunde. Og tilveksten har jo flatet ut i nesten 20 år nå, på et nivå tett oppunder 25 millioner kubikkmeter per år, sier Arvid Svensson.

Samtidig øker heller ikke det stående volumet like raskt som i perioden 2000-2010.

- Den viktigste årsaken er sannsynligvis at andelen gammelskog er økende, samtidig som hogsten har økt en god del de siste årene. I tillegg førte tørkesommeren 2018 til flere tørre trær og mer død ved.

- Men det finnes muligheter for mer hogst. Det er jo som en bankkonto. Tilveksten er som renten, og den stående skogen er kapitalen.

Svensson forklarer at mye av skogen i Norge imidlertid vokser i områder som er vanskelig tilgjengelig, slik at driftskostnadene blir høye, noe som medfører at det ikke alltid er lønnsomt å hogge skogen. Det er stort sett økonomiske årsaker til at det ikke hogges en enda større andel av tilveksten.

 

Nyttig for skogeiere og skogforvaltning

Det nye i år er at tallene over Norges skogressurser nå også kommer med et estimat over måleusikkerheten. På samme måte som spørreundersøkelser ofte har et mål på hvor nøyaktige tallene er, har også Landsskogtakseringen gjort beregninger som sier noe om hvor sikre eller gode tallene er.

- Det som er spesielt nå er at vi har med tall på nøyaktighet i rapporten – vi estimerer middelfeil. Og middelfeil avhenger av hvor mange prøveflater som ligger til grunn og variasjonen innen den variabelen som måles, sier Svensson.

- Vi har dessuten en egen app der man selv kan utføre beregninger over hvor mye skog det vokser i ulike deler av landet, avslutter Svensson.

Landsskogtakseringen

Statistikken over skogressursene er basert på Landsskogtakseringens utvalgskartlegging. I løpet av en periode på fem år samler Landskogtakseringen inn informasjon fra over 22.000 permanente prøveflater som representerer alle arealtyper over hele Norge. Disse registreringene er grunnlaget for arealstatistikken. Alle prøveflater som ligger i skog, eller på andre arealer hvor det står trær, blir oppsøkt og taksert av feltpersonell. Data fra tremålingene danner grunnlaget for beregningen av stående volum og årlig tilvekst i Norges skoger. Den første landstaksten fant sted i perioden 1919-1930. Registreringsopplegget har variert, men fra 1994 er det samme opplegget fulgt frem til i dag.

Landskogtaksering rutenett.jpg
Det er i alt 22 000 prøveflater fordelt over hele Norge i et rutenett. Hver prøveflate er på 250 kvadratmeter og der alle trærne registreres. I tillegg utføres en rekke målinger av skogens helsetilstand og miljøforhold. Illustrasjon: Nyhetsgrafikk NIBIO
Hva er rikbarkstrær?

Trærnes bark er et viktig leveområde for insekter, moser, sopper og lav, og veksten varierer med hvor sur barken er.

Mange moser og lav vokser på trær med næringsrik bark med relativt høy pH (pH > 5,0). Noen eksempler på slike rikbarkstrær er spisslønn, osp, ask, alm eller lind.

Rikbarkstrær med diameter i brysthøyde større enn 20 cm blir ansett som spesielt viktige leveområder for flere sjeldne arter. Rikbarkstrær har en bark med pH som vanligvis er høyere enn 5. pH er et mål på hvor surt noe er, jo lavere verdi jo surere er det. pH 7 er nøytralt; høyere er basisk, lavere er surt.

I følge Artsdatabanken har spisslønn høyest pH, men ask, alm, osp og lind har også generelt høy pH i barken. Furu, gran og bjørk er typiske fattigbarkstrær, med lav bark-pH, mens rogn, selje, eik, svartor og gråor står i en mellomstilling.

Les mer hos Artsdatabanken.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.

Publikasjoner

Abstract

Rapporten gir en oversikt over tilstand i norsk skog for referanseåret 2017, basert på data registrert på Landsskogtakseringens permanente prøveflater i perioden 2015-2019. Resultat vises for hele landet og regioner.