Teknologi er viktig for klimatilpasning i landbruket

Teknologidagen ved NIBIO Apelsvoll ble i år arrangert for femte gang. Et stort antall fremmøtte fra leverandører av landbruksmaskiner, rådgivere, studenter og produsenter ble orientert om og fikk demonstrert eksisterende og mulige, fremtidige teknologiske løsninger for landbruket.

Løsningsorientert klimatilpasning

Klimaendringene gjør at vekstsesongen blir lengre. Det gir muligheter for økt matproduksjon, men samtidig vil et endret klima også tvinge oss til å endre hva vi produserer og måten vi produserer mat på.

– Hensikten med teknologidagen er å vise mulighetene som ligger i målrettet bruk av eksisterende teknologi, samt å vise noe teknologi som er under utvikling og i testfasen. Dette er i grensesnittet mellom plantedyrking, høye avlinger, minst mulig miljøeffekt og størst mulig effektivitet, fortalte NIBIO-forsker og arrangementsansvarlig Till Seehusen.

Plan A, B og C

Forskningsleder Lillian Øygarden ved Divisjon for Miljø og naturressurser i NIBIO, åpnet teknologidagen med en kort presentasjon av hvilke utfordringer vi står overfor når klimaet endrer seg: 

– Været er alltid en utfordring. Det vi vet om endringer i klimaet er at vi i den nærmeste fremtid får mer av de værforhold, inkludert ekstremvær som vi allerede har hatt. Vi må være forberedt på alternativer og ha en plan A, B og C for tilpasning i ulike sesonger. Lengre vekstsesong kan gi muligheter for å bruke sorter som gir større avling, utvide dyrkingsområde med flere vekster og sorter og så videre, men da må vi også mestre teknologien. Vi må også utvikle og ha kunnskap om hvilken toleranse sorter har for å tåle både tørke og for mye vann.

– Kunnskap om jordegenskaper på det enkelte jorde er viktig, i arbeidet med tilpasning til et endret klima. Jordkunnskap blir enda viktigere ved endringer i våte og tørre forhold for å vurdere hvilke arealer som er egnet til ulike produksjoner og tilpasning av dyrkingspraksis. Å unngå jordpakking er viktig. Hvor lenge en bør vente før en kan kjøre på arealer og gjøre våronn er også sterkt avhengig av jordtype. Det er store forskjeller på når jorda er laglig. Maskinparken til den enkelte produsent er også en begrensende faktor. Det er viktig å bygge en mer robust jordstruktur, ha god drenering og bygge opp organisk innhold i jorda, ved bruk av planterester og fangvekster.

– Produsentene må være løsningsorientert med tanke på tilpasningsmuligheten. Det kan blant annet omfatte dyrking i tunnel, høsteroboter og bruke tjenester som VIPS, LMT og presisjonsutstyr.

Strip-Till kan være en god løsning

Det å få størst mulig avlinger med minst mulig miljøeffekt er et tveegget sverd. Maskinene som benyttes i moderne landbruk er kostbare og tunge. Med et mer ustabilt og til tider våtere klima er det viktig å ha en mest mulig skånsom bearbeiding av matjorda for å forhindre erosjon og jordpakking.

– Det ligger et stort potensial i minimal jordarbeiding, og vi ville derfor vise ulike systemer og redskaper som er på markedet, fortsatte Seehusen.

På Apelsvoll ble det demonstrert forskjellige måter å så på. Tradisjonelt blir jordene gjerne først pløyet og harvet før frøene sås. Andre og langt mindre belastende metoder er direktesåing av frø og metoden Strip-Till. I denne lages små furer i åkeren og frø og gjødsel tilføres furen som lukkes etter at maskinen har kjørt over.

I tillegg fikk de fremmøtte demonstrert en mulig fremtidig løsning med direktesåing – via drone. På den måten blir ikke jorden bearbeidet i det hele tatt, og det kan være en mulig løsning i områder som er vanskelig tilgjengelig, eller områder hvor jorda vil ta for mye skade av å bli kjørt på.

Etter at de ulike maskinene hadde gjort sitt, gikk forskerne ned på kne og bokstavelig talt telte antall frø i furen og hvor dypt de lå.

– Vi har ikke konkludert med hvilken metode som var best, eller mest effektiv. For å kunne gjøre det burde man kjøre lengre drag og ta flere målinger enn vi har gjort. En bør da også teste ut under ulike forhold. Hvilken metode som er best kommer også an på resultatet en ønsker å oppnå og hvordan vintersesongen blir, fortsatte Seehusen.

Praktisk erfaring med Strip-till

Produsenten Anstein Freberg på Toten var tidlig opptatt av mulighetene for å så med minimal jordbearbeiding og har benyttet seg av Strip-till-metoden.

– Denne metoden reduserer innsatsfaktorene, og jeg bruker nå en god del Stip-till. Dette gir en bedre jordstruktur, og jorda holdt veldig godt på vann selv i den verste varmeperioden i sommer. Gjødsling ble gjort direkte i Strip-till furen, og det ga svært gode resultater. Jeg fikk en veldig god rotutvikling og ingen sviskader fra gjødsel. Det kan skyldes av hovedmengden av gjødsel ble lagt direkte i bakken. Halmdekket er flott å kjøre på, jorda har en bedre bæreevne og mindre pakking. Jeg noterte meg også at resultatet ble dårligere i områder hvor det lå igjen mye halm.

– Er det mye halm er det også utfordringer med snegleangrep, det er noe som må løses, fortalte Freberg, som avsluttet med å konkludere de store tallene for reduksjon av innsatsfaktorer:

– 50 prosent mindre gjødsel, 90 prosent mindre jordbearbeiding og 60 prosent redusert vanningsbehov!

Riktige tiltak til riktig produksjon til riktig tid

Moderne landbruk omfatter også presisjonsjordbruk. Med godt kartmateriale og kunnskap om den lokale matjorda kan jorda behandles på den mest skånsomme måten for å optimalisere vekst og bekjempe skadegjørere.

– Gode og detaljerte kart danner grunnlaget for presis jord- og plantebehandling. Kartene er selve fundamentet for presisjonsjordbruk, sier forskningssjef Krzysztof Kusnierek i NIBIO. Jordkart gir balanse mellom avling versus miljø- og klimatilpasning.

Seehusen tok for seg bedre utnyttelse av planterest, fangvekster og halm.

– God jordstruktur og minimal jordbearbeiding er viktig. Planterest og fangvekster tjener godt for å bedre jordstrukturen og dempe effekten av regn og jordpakking. Ved direktesåing kan vi oppnå opptil 55 prosent mindre jordtap. Det er et stort potensial i bruk av planterest, men riktig tiltak må utføres til riktig tid og til riktig produksjon. Halm bør kuttes til under 5 centimeter og spres fint for best resultat. For bruk av planterest til grønnsaksproduksjon trengs gode strategier, avsluttet Seehusen.