Regenerativt landbruk – kan friskare jord gi friskare korn?

– Regenerativt landbruk er ikkje ein bestemt måte å drive jorda på, men eit resultat du oppnår, forklarer Maren Holthe, rådgjevar i NLR Øst.

– Målet er å bruke metodar som bygg jorda opp, og sikrar at ho kan gi kvalitetsrike avlingar i framtida. Spesielt viktig er det å ha eit godt vekstskifte, å ha grønt plantedekke heile året, og å minimere jordbearbeiding, forklarer Holthe vidare.

Regenerative dyrkingsmetodar kan gi målbare positive endringar, som meir karbonlagring i jorda og auka biomangfald, både i og rundt jorda. Dette er bra for jordhelsa, men no vil forskarar ved NIBIO undersøke korleis metodane verkar inn på plantene.

Jordhelse og plantehelse

– I regenerativt landbruk er mikrolivet i jorda veldig viktig, men korleis heng dette saman med mikrolivet i planta? spør Ingerd Skow Hofgaard. Ho forskar på soppsjukdommar ved NIBIO, og ønsker å finne ut om regenerative metodar også kan påverke mikrolivet i korn.

– Vi ønsker å få meir kunnskap om samanhengen mellom jordhelse og plantehelse. Finst det for eksempel regenerative metodar som kan hemme sjukdomsframkallande sopp i kornet?

Hofgaard leier prosjektet REKORN – eit prosjekt som samlar fleire bønder som bruker regenerative metodar, for å sjå om metodane har ein effekt på mikrolivet i kornet. Bøndene som deltek i prosjektet høyrer til ulike regenerative retningar, og bruker eit spekter av ulike metodar.

– Gjennom prosjektet vil også bøndene kunne få kunnskap om effektane av metodane dei sjølv bruker, utdjupar Hofgaard.

Stikk spaden i jorda

Ein av bøndene som er med i prosjektet er Dag Molteberg. I 2020 la han om 60 % av sin konvensjonelle kornproduksjon til regenerative metodar, og det angrar han ikkje på.

– Etter at eg byrja med regenerative metodar har eg fått eit anna forhald til jorda, smiler han.

– No har eg alltid med meg spaden ut på jordet slik at eg kan sjå korleis jorda reagerer på ulike tiltak, og eg ser at ho gradvis blir betre. Målingar viser at jorda har meir mikroorganismar og eit høgare nivå av karbon og mold. På dei områda som eg framleis driv konvensjonelt er det ein nedgang i jordkarbon.

Overgangen til regenerative metodar har ikkje vore problemfri, men han ser resultatet av hardt arbeid.

– Når du dyrkar med regenerative metodar må du sjå heilskapen i dyrkingssystemet, og legge til rette for at jordfysikk, kjemi og geologi kan spele på lag med jordliv og planter. Det krev mykje kunnskap, men er veldig gøy! Det er givande å kunne drive jorda med naturen, og ikkje mot han. I tillegg bruker eg no mindre innsatsmiddel, og sit att med meir pengar til slutt.

Molteberg er glad for å være ein del av REKORN-prosjektet.

– Det er spennande å kunne bidra til meir kunnskap om samanhengen mellom dyrkingsteknikk og plantehelse. Det er viktig at vi har effektive produksjonsmetodar for mat, utan at dei er belastande for helse eller miljø. Eg håper at resultata vil vise at plantene dyrka med regenerative metodar har betre motstandsevne mot soppangrep, enn konvensjonelt dyrka planter.