Hopp til hovedinnholdet

Potensiale for korn i Nord-Norge

havre-20240814_095109_cropped

Marcus Andersen inspiserer NIBIOs forsøksfelt med havre i Tromsø. Foto: Sigridur Dalmannsdottir

Kornproduksjon i Nord-Norge har sine utfordringer, men potensialet er der. Foruten korn og halm til fôr leveres det også korn til lokal, eksklusiv whisky.

I over 2000 år har det vært dyrket korn i Nord-Norge. Etter annen verdenskrig har kornarealer og produksjonen krympet drastisk, og i 2022 utgjorde den nordnorske kornproduksjonen knappe 0,08 prosent av den nasjonale produksjonen. I dag produserer ingen gårdbrukere i Nord-Norge kun korn på gården.

20220919-OSP-9611_UKL-Skallan-Rå_Kvæfjord_Troms.JPG
Nordnorsk landbruk er preget av små bruk hvor bærebjelken for det aller meste har vært produksjon av kjøtt og melk. Kvæfjord i Troms. Foto: Oskar Puschmann

Mange flaskehalser

Det finnes en rekke flaskehalser mot kornproduksjon i Nord-Norge. Blant annet ligger landets nordligste kornmottak i Nord-Trøndelag. De største kornprodusentene i Nord-Norge holder derfor til på Helgeland, hvor den største produsenten holder til på Sømna.

– Strukturendringer, store avstander, kanaliseringspolitikk, utfordrende klima, fravær av infrastruktur, samt økonomiske aspekter, er av de viktigste hindringene for økt kornproduksjon i Nord-Norge, forteller NIBIO-forsker Hilde Halland.

Arktiske klimaforhold setter strenge rammer rundt hva som er mulig å dyrke, men disse forholdene er ikke nødvendigvis den største begrensningen.

– Ut fra historiske data og klimamodellenes prognoser, kan vi i framtiden forvente en lengre dyrkingssesong med høyere gjennomsnittstemperatur i nord, fortsetter Halland.

 

Nyttig ressurs

Størstedelen av kornet som foredles på gårdene går til eget fôr gjennom krossing, ensilering eller tørking. Dette reduserer noe på behovet for kraftfôr, og er gunstig med tanke på regional selvforsyning i en landsdel hvor kjøtt- og melkeproduksjon er mest viktig for landbruket.

 – Flere bønder oppgir muligheten for bedre vekstskifte som en viktig grunn for å starte med dyrking av korn, enten i skifte med gras- og potetproduksjon, eller med havre i produksjon av bygg, fortsetter Halland.

– Det finnes gode erfaringer med eget korn til fôr i land med tilsvarende klima som i Norge og til dels i Nord-Norge, som Island og Orknøyene.

 

Utprøving av sorter

Forskning og utprøving av forskjellige kornsorter i nord har pågått lenge, og for tiden pågår et forsøk med havredyrking i Tromsø.

– På grunn av varmen vi har hatt i sommer er havren kommet lenger i utvikling enn før. Hvis vi får en varm og ikke for fuktig sensommer, kan vi få mer moden havre i år, forteller NIBIO-forsker Sigridur Dalmannsdottir.

– De tidligste sortene er allerede i begynnende modning. Det er stor forskjell mellom sorter, og vi har merket oss at kornsortene oppfører seg annerledes i nord enn i sør. Det skyldes antagelig at lysforholdene er så forskjellig.  

Verdens nordligste whisky

Beliggenhet langt mot nord betyr ikke bare klimatiske særegenheter, men også midnattssol og flommende nordlys. Dét er kvaliteter som kan danne bakgrunn for innovasjon og egne merkevarer, som for eksempel Aurora Sprit i Lyngen i Troms. De produserer blant annet verdens nordligste whisky under merkenavnet Bivrost (nordlys på norrønt).

– Vi får bygg fra en produsent i Lyngen og i Alta. Sommerene kan være dårlige, men i år ser det lovende ut for råvarene. I tillegg til nordnorsk korn bruker vi også lokale bær til andre deler av produksjonen, forteller Gjermund Stensrud i Aurora Sprit.

Innen 2030 skal destilleriet produsere 100 000 liter whisky i året.

 

11-12.jpg

 

bygg-IMG_1455.jpg
Arktiske klimaforhold setter strenge rammer for hva som er mulig å dyrke i nord. Men med høyere gjennomsnittstemperaturer og lengre dyrkingssesong kan dette endre seg. Foto: Aurora Spirit
hasuner-Bilde 11.08.2024, 14 53 02.jpg
Aurora Sprit produserer verdens nordligste whisky. Anne-Lise Hausner fra Aurora Sprit sjekker kvaliteten i byggåkeren i Lyngen. Foto: Aurora Sprit

 

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.