Stort engasjement i sola på Apelsvoll

– Markdagen har etter hvert blitt et tradisjonsrikt arrangement, forteller stasjonsleder Mikkel Bakkegard ved NIBIO Apelsvoll.

– Her på Apelsvoll har vi arrangert markdager siden en gang på 1980-tallet. Temaene er til en viss grad de samme fra år til år, men det skjer hele tiden store endringer i verden omkring oss og nye utfordringer dukker stadig opp. Derfor er det viktig at landbruksrådgivere, forskere og fagfolk innen landbruksforvaltning og landbruksbedrifter kan møtes til diskusjon og ideutveksling.

– Det er tredje år på rad at arrangementet går over to påfølgende dager. I utgangspunktet ble denne todelingen gjort av smittevernhensyn, men nå ser det ut som endringen har kommet for å bli. Spissingen av programmet har ført til enda større interesse blant deltagerne, forteller Bakkegard.

Feltvandringer og foredrag

Nok en gang viste Østre Toten seg fra sin beste side disse sensommerdagene. Kornåkrene sto gule og fine, og etter hvert som skyene forsvant utover ettermiddagen kom temperaturen opp i hele 27 grader. Arrangørene hadde imidlertid sørget for rikelig med både is og kaldt drikke til alle fremmøtte.

Begge dager ble det gjennomført feltvandringer og foredrag utendørs, både i forsøksfeltene på Apelsvoll, men også i feltene på Hoff prestegård, noen få kilometer lenger sør.

Den første dagen var satt av til grønnsaker, poteter og bær. Programmet var tredelt slik at deltagerne kunne velge ut fra hva de var mest interessert i.

Bærforsker Anita Sønsteby kunne friste med smaksprøver på både solbær, rips, stikkelsbær og bringebær. Hun fortalte også om pågående forsøk knyttet til dyrking av bringebær, bjørnebær og remonterende jordbær i tunnel. Kollega Krzysztof Kusnierek fortalte om erfaringer med dyrking av jordbær i trefiber.

Forskerne Pia Heltoft og Mette Goul Thomsen presenterte resultater fra lagringsprosjekt i poteter og grønnsaker, mens Eldrid Lein Molteberg snakket om biokull i potet. Kollega Per Møllerhagen presenterte flere nye potetsorter – både til konsum, chips og pommes frites.

Blant de tilreisende foredragsholderne var Thor Johannes Rogneby, leder av Bondelagets grøntutvalg, som snakket om grøntsektorens vekstambisjoner mot 2035. Anne Lene Malmer fra Hørte gård i Lier, presenterte tanker og erfaringer om og fra regenerativt landbruk. Avdelingsleder Inger Martiniussen hadde kommet fra Tromsø for å presentere NIBIO sin rolle i grøntnæringa.

Egen dag om korn og oljevekster

Den andre dagen handlet i stor grad om produksjon av korn og oljevekster. Deltagerne fikk høre om ulike sorter, dyrkingsstrategi, plantehelse, jordarbeiding, fangvekster, gjødsling og kvalitet.

NIBIO-forsker Till Seehusen snakket om fordeler og ulemper med ulike jordarbeidingsstrategier ved dyrking av høsthvete. Kollega Annbjørg Øverli Kristoffersen presenterte forsøk med vår- og høstgjødsling, og landbruksrådgiver og kornbonde Bjørn Inge Rostad fra NLR Øst fortalte om mulige konsekvenser av foreslåtte miljøkrav ved dyrking av høsthvete i områdene rundt Oslofjorden.

Jon Arne Dieseth fra Graminor presenterte flere nye vårhvetesorter. Hans innlegg innledet en lengre bolk om produksjon av norsk mathvete. Her ble det blant annet satt fokus på kornprognoser, markedssituasjonen og balansen mellom vår- og høsthvete og ulike kvalitetsklasser.

Økte priser tilsier at interessen for produksjon av oljevekster kan komme til å øke i Norge fremover. NIBIO-forskerne Chloé Grieu og Wendy Waalen snakket om avlingspotensial, overvintring og dyrkingspotensial i høstsådde oljevekster. Kollega Andrea Ficke fortalte om storknolla råtesopp og andre plantevernutfordringer knyttet til dyrking av oljevekster.

Deltagerne fikk også høre NIBIO-forskere fortelle om erfaringene med fangvekster som klimatiltak, og om pågående testing av hele 38 ulike sorter av åkerbønner.