Store forventninger til NIBIOs bidrag til det grønne skiftet

Denne uka samlet NIBIO drøyt 600 av sine egne ansatte til NIBIO-konferanse på Gardermoen. Dette var en markering av at det snart er ti år siden instituttet ble etablert.

– Det store verdensbildet påvirker oss i NIBIO, og det påvirker rammene rundt norsk og europeisk forskning og verdiskaping. Forskningen vår utvikler ny kunnskap som blir stadig viktigere for å klare å løse de store utfordringene verden står ovenfor, sa NIBIOs administrerende direktør, Ivar Horneland Kristensen.

Statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, Wenche Westberg, fremhevet NIBIOs rolle som en pålitelig og nøytral kunnskapsleverandør. Sentrale områder hvor NIBIOs kunnskap blir viktig fremover er matsikkerhet og selvforsyning, arealkonflikter, bærekraftig skogbruk og målkonflikter knyttet til mat, skog, miljø og klima.

– Et omforent kunnskapsgrunnlag er det viktigste tiltaket for å dempe interessekonflikter blant ulike samfunnsaktører. Dere må regne med at Landbruks- og matdepartementet vil stille store forventninger til dere også fremover når det gjelder faglige leveranser. De må være av høy kvalitet, de må være relevante for de NIBIO er til for, og ikke minst; dere må være gode på kommunikasjon og samfunnskontakt, sa Westberg i sin tale på konferansen.

NIBIOs arbeid påvirkes av en ustabil verden

Cecilie Hellestveit, forsker i Folkerettsinstituttet, åpnet konferansen med et forrykende foredrag om det store geopolitiske bildet som preger verden for øyeblikket. Både Kina og USA kommuniserer at de forbereder seg på en mulig 3. verdenskrig.

– Det kan høres skummelt ut, men per nå handler dette om strategisk kommunikasjon. Begge parter signaliserer at en direkte konfrontasjon kommer til å bli for dramatisk for kloden og for oss alle, sa Hellesveit.

Hun påpekte at den største trusselen framover ligger i teknologisk krigføring, samtidig som vi befinner oss i en situasjon hvor man teller flere væpnede konflikter enn noen gang siden 1945. Verden beveger seg mot en multipolar struktur med skiftende allianser, noe som skaper ustabilitet og uforutsigbarhet.

– Regionale stormakter får økt handlingsrom og det er behov for teknologiutvikling, stabilisering og sterke regionale samarbeidsflater, sa Hellestveit.

– NIBIO er en del av denne geopolitikken, sa Ivar Horneland Kristensen etter foredraget.

– Bare tenk på vår stasjon på Svanhovd i Pasvik. De av våre ansatte som jobber der, har gått fra mye til ingen kontakt over den russiske grensa. NIBIO har også et langt samarbeid med Kina, hvor graden av politisk kontakten har variert over tid. Selv om det kan virke langt unna det mange av oss jobber med til daglig, så er vi faktisk en del av dette bildet, sa Horneland Kristensen.

Kunstig intelligens vil transformere forskning fra larve til sommerfugl

Professor Morten Goodwin ved Universitetet i Agder, snakket om mulighetene og utfordringene med kunstig intelligens. Han innledet med å si at det er litt som da internett kom, det vil få store følger for hverdagen vår.

– Vi kan effektivisere ved for eksempel å samle vitenskapelige data raskere og skrive noen flere vitenskapelige artikler. Men jeg tror ikke det er der vi vil merke den egentlige endringen. Hvis vi bruker teknologien på en smart måte tror jeg vi kommer til å transformere oss fra den larven vi er i dag til den sommerfuglen vi har potensial til å være, sa Goodwin.

Han trakk frem flere spennende eksempler på praktisk bruk av kunstig intelligens. For eksempel kan man analysere faktorer som kan tenkes å disponere for Alzheimer. Søvnmønster og hjerterytme har også blitt analysert med kunstig intelligens.

– Det er et fantastisk verktøy, men man må trå varsomt. Jeg er overbevist om at vi som forskere kommer til å få en helt ny hverdag, sa Goodwin.

– Det blir investert enormt mye i selskaper som utvikler algoritmer. Pengene flytter seg nå til de som sitter på unike data som med kunstig intelligens får en helt ny mulighet til å skape verdi. Jeg tror det kan revolusjonere forskningen, og at vi må følge med på denne trenden, sa NIBIO-direktør Horneland Kristensen.  

Vi må ikke gi opp!

Dag Olav Hessen er professor ved Universitetet i Oslo. I sitt foredrag snakket han om hvordan det egentlig står til med natur og klima.

– Selv som nøktern naturviter mener jeg det nå er riktig å bruke begrepet krise om klimakrisen og naturkrisen, og hvor intimt disse er koblet. Det er to sider av samme mynt.

Selv om mye går feil vei, er Hessen likevel forsiktig optimist på vegne av menneskeheten. Han forteller at det hender at studenter spør om det er noe vits å ta utdanning når verden likevel går utfor, når vippepunktet nås. Ja, er det noe vits i å sette barn til verden eller i det hele tatt stå opp om morgenen?

– Ja det er det. For verden går ikke under ved 2 eller 3 grader. Det blir selvfølgelig mye verre for naturen og klima, men verden vil bestå og menneskeheten vil overleve, sa Hessen.

– Det er klart vi må ha større ambisjoner enn det, men det er likevel viktig å si at hver tidels grad vi kan holde temperaturen nede er en seier, og hver kvadratkilometer med natur vi kan spare er en seier. Så kan vi snu det: istedenfor at det skal føre til apati så bør det føre til en motivering. Det er faktisk noe vi kan gjøre og alle kan bidra, sa Hessen.

Flere ting går også riktig vei. Miljøbevisstheten er bedre, renseteknologien er bedret, det er sterkt reduserte utslipp av en rekke miljøgifter. Forsuring går ned og ozonlaget har det stadig bedre.

– Vi har også en effektiv Co2-støvsuger som virkelig virker. Den holder seg med sin egen energi og  forsyner oss i tillegg med mat og tømmer og andre produkter. Det er jo fotosyntesen, som er verdens viktigste reaksjon. Hvis det ikke hadde vært for naturens evne til å ta opp og lagre Co2 så hadde vi virkelig vært ille ute, sa Hessen.

– Jeg er enig med Hessen, man kan bli deprimert, men vi kan snu det rundt, sa Horneland Kristensen.

– Aldri har det vært flere problemer vi kan gå løs på. Fremfor å bli desillusjonerte kan vi se på det som muligheter. Biologien og fotosyntesen er en nøkkel til grønn omstilling.

Store forventninger til at NIBIO er en del av løsningene

I høst har NIBIO jobbet med en ny strategi og en omfattende omdømme- og interessentanalyse. I 2025 fyller NIBIO 10 år. Organisasjonen er på et godt sted og tilbakemeldingene er gode.

– Innsikten vi har fått fra våre samarbeidspartnere i strategiprosessen er gjennomgående veldig positive; det er ros fra ende til annen. Det er jo et fantastisk utgangspunkt for å lage ny strategi. Samtidig er det skyhøye forventninger til at NIBIO skal være en del av løsningene. Men det er jo gøy at de har forventninger, sa Horneland Kristensen, da han presenterte utkastet til ny strategi for NIBIOs ansatte.

– Strategien skal hjelpe oss til å fortsette med det vi jobber med nå, men i tillegg bygge større satsninger, større miljøer og forskerteam, og å få systemet til å henge sammen. Vi skal bli dominerende på flere områder. Vi må sette en retning for å svare ut forventningene, avsluttet Horneland Kristensen.