Etiopiske bønder forbedrer jord og fôr ved å dyrke gras- og belgvekster

Yordanos Anju er en engasjert bonde fra Bilate Zuria-distriktet i regionen Sidama i Etiopia. I generasjoner har familien hans levd av jordbruk og husdyrhold.

– Gården er levebrødet mitt. Jeg dyrker mat som banan, bønner og falsk banan (Ensete ventricosum). Jeg driver også med husdyrhold, produserer melk og tradisjonelt smør, forteller han.

Husdyrholdet er avgjørende for Yordanos og lokalsamfunnet, det gir melk, kjøtt og inntekt. Overbeiting har imidlertid ført til forringelse av jordsmonnet og fôrmangel i området, noe som hemmer husdyrproduksjonen.

Jorderosjon har blitt et stort problem i hele Etiopia og påvirker spesielt jordbruk og husdyrhold. De viktigste årsakene til utarmingen av jorda er overbeiting og avskoging. Klimaendringene er spådd å forverre situasjonen. De truer økosystem og folks levebrød i Afrika sør for Sahara - spesielt i Etiopia.

Et tiltak som kan bedre jordsmonnet, er å dyrke gras og belgvekster. Flerårige fôrvekster bidrar til å redusere jorderosjon, de forbedrer jordkvaliteten og lagrer karbon, gir mat til dyrene og kan i tillegg bli en ekstra inntekt for bøndene gjennom salg av overskuddsfôr.

Tiltaket har gitt gode resultater for Yordanos. Han er en av 600 folkeforskere som har deltatt i EthiopiaGrass. I dette prosjektet, som er ledet av NIBIO, har bøndene bidratt til å identifisere gras- og belgvekstblandinger som både gir ernæringsmessige fordeler som fôr til husdyra, men også fordeler for miljøet

Skape bevissthet

Husdyrhold gir levebrød til millioner av mennesker og bidrar betydelig til Etiopias økonomi og matsikkerhet. Landets naturgitte forhold gir gode muligheter for husdyrproduksjon, men virkeligheten står i sterk kontrast til det gunstige utgangspunktet. Tradisjonelle beiteområder er nemlig overutnyttet, og resultatet er utarmet beite med minimalt næringsinnhold. Dette har fått direkte konsekvenser for dyrehelse, vektøkning og reproduksjonsevne - og til syvende og sist husdyrproduktiviteten og småbøndenes levekår.

For Yordanos har situasjonen bedret seg etter at han har testet ut å dyrke en ny blanding av fôrvekster.

– I fjor plantet vi ut frø som vi mottok fra EthiopiaGrass-prosjektet. Vi fikk også hjelp fra prosjektrådgivere og en husdyrspesialist. Tidligere hadde jeg mest Guatemala gras (Tripsacum andersonii) og kjemperør (Arundo donax). Jeg hadde ikke gras-belgvekstblandinger i det hele tatt, sier Yordanos.

Gjennom prosjektet har bøndene testet og valgt ut de beste variantene av fôrvekster basert på egne kriterier. Bøndene har også fått opplæring i høsting, luking og hvordan ulike områder bør brukes.

Ifølge Girma Boge, landbruksrådgiver og veileder i EthiopiaGrass-prosjektet, var bevisstgjøring det første de jobbet med da de besøkte bøndene.

– Vi ba bøndene om tillatelse til å bruke jorda og fortsatte å lære dem opp, forklarer han.

– Spesialisten har jobbet med meg, støttet meg og lært meg  opp gjennom hele prosessen, sier Yordanos.

Småbonden ser nå lovende resultater fra den nye praksisen:

– I tørketiden spiser kyrne mine vanligvis det de finner av grønt, som blader av falsk banan, kjemperør og rester av mais. Men gras- og belgvekstblandingen er enda bedre. Fôret er bra for dyrene og har økt melkeproduksjonen. Den er også gunstig for smørproduksjon og for at dyra skal legge på seg. Vi mener andre også bør dra nytte av dette, så vi prøver å få flere til å prøve frøene til Mombasa-gress og andre varianter, sier Yordanos før han legger legger til:

– Vi er kjempetakknemlige for prosjektet, vi har hatt stor nytte av det.

Folkeforskning gir viktige bidrag

– Det er viktig å engasjere bønder i valg av gras-belgvekstblandinger som er tilpasset lokale forhold og gir gode avlinger. Dette bidrar til mer utbredt bruk og har en større positiv innvirkning både på dyrefôr og restaurering av jord, sier prosjektleder Marit Jørgensen fra NIBIO.

– Generelt er det likevel minimalt med tradisjon for å dyrke slike vekster. Det er fortsatt ganske uvanlig, påpeker hun.

Jørgensen forklarer at bøndene mottok ulike arter og blandinger til evaluering. Hver bonde plantet tre typer blandinger på gården sin og rangerte dem ut fra kvaliteter som hvor enkle de var å så eller etablere, hvordan de vokste, hvor enkle de var å høste, plantenes farge og høyde, samt dyrenes respons.

– Vi etablerte også feltforsøk på demonstrasjonsgårder og ved universiteter både nord og sør i Etiopia.. Vi har testet to arter av belgvekster og to grasarter i reinbestander og ulike blandinger.

– Generelt ser vi positive resultater i spesielt belgvekst-grasblandinger, selv om det er regionale forskjeller trolig på grunn av jordfaktorer. Det er viktig å bestemme hvilke arter som brukes hvor, siden både klima og jordsmonn spiller en stor rolle.

– I nord ser vi en positiv effekt av å blande to arter, mens i sør ser blanding av én grasart med en av belgvekstene mest lovende ut, forklarer Jørgensen.

– Ifølge bøndenes rapportering er enkel etablering og enkel innhøsting viktig for dem, sier hun.

– Bøndene har en tendens til å foretrekke kjente arter. Denne preferansen kan ha å gjøre med at noen arter plantes som stiklinger, mens andre sås med små frø, noe som kan føles uvant. 

– Belgvekster og gras ser ut til å gi best avling. Desho (Pennisetum pedicellatum), en fôrgrasart som opprinnelig kommer fra Etiopia, er bøndenes foretrukne valg, særlig på grunn av gunstige egenskaper som enkel etablering og innhøsting, opplyser Jørgensen.

Nye praksiser

Dyrking av fôrvekster kan også bidra til å redusere jorderosjon og forbedre jordkvaliteten over tid gjennom økt organisk tilførsel til jorda.

Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) studerer en doktorgradsstudent disse interaksjonene mer detaljert i veksthus og på laboratoriet. Fokuset er på hvordan ulike jordfunksjoner påvirkes.

– Han ser spesielt på om blandinger stimulerer mikrobiell aktivitet i jorda, som igjen påvirker næringsstoffenes tilgjengelighet for plantene. Foreløpige funn indikerer at belgvekster har positiv effekt på mikrobiell aktivitet, sier NIBIO-forskeren.

Jørgensen forteller at prosjektet har vært veldig spennende, særlig fordi disse artene aldri før har blitt testet på denne måten.

– Å blande belgvekster og gras er helt nytt under disse forholdene.

Noen utfordringer

– Neste steg er å gjøre denne praksisen mer utbredt i Etiopia, og vurdere muligheter og utfordringer, sier Jørgensen.

En betydelig utfordring er den begrensede mengden jordbruksareal, og prioriteringen av hvor man skal plante og om det er plass til disse vekstene.

– Fremover kan man også prøve å dyrke dem rundt basisvekster, både for å gi fôr, men også for å redusere erosjon og bidra til jordbevaring. Plantene kan også brukes som dekkvekster eller mellomkulturer. Dette ser ut til å motvirke erosjon og fremme jordlivet. Siden fôrvekstene er flerårige, tilfører de mer organisk materiale til jorda enn ettårige vekster, gjennom røtter og annet organisk materiale.

En annen utfordring er at landbruksrådgivningen i Etiopia ikke har tradisjon med dyrking av slike forvekster.

– Selv om Etiopia har en godt etablert rådgivningstjeneste, har det vært lite fokus på denne typen vekster. Derfor er det behov for å styrke rådgivningstjenestene, understreker Jørgensen.

En tredje utfordring er ifølge forskeren tilgang til frø og plantemateriale.

– Noen av disse artene er lite brukt og krever importerte frø, noe som medfører logistiske problemer relatert til toll og importkostnader, samt priser. Et desentralisert system for oppformering og distribusjon av frø ville vært nyttig.

Krever samarbeid

Jørgensen påpeker imidlertid at for å øke produksjonen av fôrvekster, trengs det samarbeid mellom bønder, myndigheter, forskningsmiljøer, NGO-er og privat sektor. Investering i forskning, politiske tiltak og tjenester for husdyrhold er avgjørende for å kunne innføre disse praksisene i større skala.

– Ved å prioritere fôrproduksjon kan Etiopia utnytte potensialet i landets husdyr- og jordbrukssektorer bedre. Dette kan bidra til å forbedre matsikkerheten, løfte levevilkårene på landsbygda, samt styrke den nasjonale innsatsen for landrestaurering og miljø.