Divisjon for skog og utmark
Maximizing the Resilience and Carbon Sequestration in Managed Norway Spruce Stands (MARCSMAN)
Slutt: des 2023
Start: jan 2020
Klimaendringer, med økt temperatur og mer nedbør, vil gi gunstigere vekstbetingelser for det meste av skogen i Norge, og dermed et økt produksjonspotensial (bonitet) for grana, det økonomisk sett viktigste treslaget for skogbruket.
Samarbeidspartnere
- NMBU
- Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU)
- Institut Européen de la Forêt Cultivée (IEFC)
- Meteorologisk Institutt
- Statskog SF
- Fritzøe Skoger
- Norconsult
| Status | Pågående |
| Eksternt prosjektnettsted | Lenke til hovedprosjektside hos IEFC |
| Start- og sluttdato | 01.01.2020 - 31.12.2023 |
| Prosjektleder | Aksel Granhus |
| Divisjon | Divisjon for skog og utmark |
| Avdeling | Skogforvaltning |
| Finansieringskilde | Norges forskningsråd |
Et endret klima betyr imidlertid også mer våt snø, noe som gjør skogen mer utsatt for stormfelling og snøbrekk. Hvor utsatt granskogen vil være påvirkes av jordbunnsforhold, topografi og klimaet lokalt og regionalt – men også av hvordan skogen skjøttes. Et varmere klima og mer våt snø fordrer derfor en mer skreddersydd skogskjøtsel, tilpasset lokale klima- og vekstforhold.
En slik klimatilpasset skogskjøtsel er hovedmålet med forsksningsprosjektet MARCSMAN.
Et aktuelt virkemiddel for å øke trærnes stabilitet, og dermed redusere risikoen for skader, er å stedstilpasse regulering av tretettheten gjennom ungskogpleie og tynning. Slike tiltak vil imidlertid kunne senke produksjonen og karbonopptaket dersom det tynnes for hardt.
Hovedmålet med MARCSMAN-prosjektet er å framskaffe ny kunnskap som kan benyttes til å velge et optimalt skjøtselregimeregime for gran under endrede vekstforhold og ved ulik risiko for stormefelling- og snøbrekkskader.
MARCSMAN-prosjektet skal utvikle egne verktøy og data-modeller som skal hjelpe skogeiere til å:
- beregne arealenes produksjonsevne (bonitet) under endrede klimaforhold,
- beregne skogens vekst og potensiale for karbonopptak ved ulike tynningssregimer, og
- modellere og kartlegge sannsynligheten for stormfelling og snøbrekk for enkelttrær og skogbestand.
MARCSMAN er organisert i fem delprosjekt:
Delprosjekt 1 - BONITET
Leder: seniorforsker Svein Solberg, NIBIO
Presis fastsetting av skogens produksjonsevne (bonitet) er sentralt for planlegging av en lang rekke skogskjøtseltiltak, slik som valg plantetetthet, antall og styrke av tynninger, valg av økonomisk optimalt hogsttidspunkt med videre. I et endret klima er også boniteten i endring, noe som gir skogbruket et behov for nye bonitetsmodeller. I dette delprosjektet utvikles en ny aldersuavhengig boniteringsmetode med utgangspunkt i gjentatte opptak av enkelttre-laserdata i et testområde på Østlandet – Fritzøe skoger.
Delprosjekt 2 - UNGSKOG
Leder: forsker Kjersti Holt Hanssen, NIBIO.
For å kunne modellere hvordan skogen utvikler seg gjennom et omløp i et endret klima, er det nødvendig å ha presise data og modeller for utviklingen i ungskog (hogstklasse 2). I dette delprosjektet anvender vi data fra en rekke ungskogbestand i gran til å modellere trærnes vekst i tidsrommet fra nytt bestand er etablert etter hogst og fram til tynningsstadiet.
Delprosjekt 3 – TYNNING
Leder: forsker Christian Kuehne, NIBIO.
Om en skal tynne i granskog eller ikke – samt eventuelt når, hvor ofte og sterkt, er sentrale spørsmål for skogbruket. Dette fordi «feil» valg i så måte vil kunne ha betydelige konsekvenser for produksjonen på arealene og for trærnes evne til å motstå vind- og snøbrekk. I dette delprosjektet utvikles nye tynningsmodeller, som vil gi et bedre grunnlag for å si noe om hvordan ulike tynningsinngrep påvirker det enkelte treets vekst og stabilitet.
Delprosjekt 4 – RISIKO
Leder: Professor Barry Gardiner, IEFC.
I det fjerde delprosjektet vil vi lage modeller som skal gjøre det mulig å predikere sannsynligheten for vind- og snøbrekk for det enkelte tre og for hele skogbestand. Til dette trengs modeller som beskriver hvordan ulik tetthet og tynning påvirker trærnes stabilitet, som må settes sammen med de best tilgjengelige klimamodeller og informasjon om topografi og jordsmonnegenskaper. Modelleringen utføres med utgangspunkt i både langsiktige tidsseriedata fra faste overvåkingsflater, og fjernmålingsdata. Klimadata tilrettelegges av Meteorologisk institutt, mens Norconsult bidrar med kompetanse innen strukturell ising og snøbelastning.
Delprosjekt 5 – BESLUTNINGSSTØTTE
Leder: Professor Tron Eid, NMBU.
Her skal modeller som utvikles i de andre delprosjektene inkorporeres i eksisterende scenarieverktøy (GAYA og evt. SiTree). Et utvalg skogbehandlingsscenarier vil bli analysert for å kvantifisere konsekvenser med hensyn på virkeproduksjon, karbonopptak og sannsynlighet for vind- og snøbrekkskader. Dette skal tjene som grunnlag for å identifisere aktuelle tilpasninger av skogbehandlingen i et endret klima, som forventes å medføre endret bonitet og økt sannsynlighet for ekstreme vind- og snøbelastninger på trærne.