Etterspurt forskning på golfgress

P1010154_cropped.jpg

Agnar Kvalbein fra NIBIO Turfgrass Research Group gir råd til greenkeeper Anders Erichsen fra Evje Golfpark. Foto: Siri Elise Dybdal.

Høy gresskvalitet er alfa omega på en golfbane. Så når gresset ikke vil gro, er norske greenkeepere raskt ute med å ringe NIBIO-spesialist Agnar Kvalbein. NIBIO Turfgrass Research Group er størst i Nord-Europa på forskning innen sportsgress.

- Svitsj! En golfball suser opp mot himmelen. Den fornøyde golfspilleren har ikke bare fått fulltreffer med været denne solrike fredagsmorgen på Larkollen ved Moss – den lille hvite kula suser også av gårde i riktig retning og lander til slutt imponerende nært flagget. 

Greenkeeper Anders Erichsen nikker bifallende til golferen da vi passerer, før han parkerer golfbilen på en gresskolle med utsikt over banen. Som greenkeeper ved Evje Golfpark er han ansvarlig for vedlikeholdet av hele baneanlegget. Fin og jevn gresskvalitet er vesentlig på en golfbane. På grunn av lav klipping og mye tråkk og slitasje er gresset på greener mer utsatt for overvintringsskader og soppsykdommer enn gress på andre deler av banen. Det er derfor viktig å gjennomføre regelmessig kontroller av gressets helsetilstand. 

I dag har Erichsen med seg Agnar Kvalbein, forsker ved NIBIO - Norsk institutt for bioøkonomi - og med i instituttets egen forskergruppe på «turfgrass». Kvalbein skal vurdere statusen på banen og om det er noe som krever tiltak. Han skjærer ut små jordprøver fra greenen og studerer nøye, før han forsiktig setter dem på plass og gresset utrolig nok ser helt urørt ut.

 

Internasjonal oppmerksomhet

NIBIO Turfgrass Research Group som de heter i utlandet, blir regnet med når gressforskere samles. I Europa er de blitt den største forskningsenheten etter at britiske Sports Turf Research Institute sluttet å publisere og konsentrerte seg om produkttesting og konsulentmarkedet. NIBIOs ekspertise er ettertraktet langt utenfor Norges grenser. Dessuten får forskningen en mye av finansiering fra nabolandene våre i Norden, som har mange av de samme utfordringene som vi har. 

Et av de resultatene som har vakt størst internasjonal oppmerksomhet er at fordampingen fra gressplanter varierer mye etter hvor lett tilgjengelig vannet i jorda er. Gressmatta fordamper 7 mm dagen etter vanning, men vannforbruket reduseres raskt ned til 3 mm noen få dager seinere. Dette funnet har gitt grunnlag for å utvikle vanningsstrategier som mer enn halverer vannforbruket i forhold til vanning til full metning av jorda. 

- Siden vannforbruket i grøntanlegg generelt og på golfbaner spesielt er et brennbart miljøspørsmål, har denne forskningen blitt lagt merke til selv om resultatene kommer fra lille, kalde Norge der vann ikke er noen utfordring verken for miljø eller økonomi, forteller Kvalbein.

P1010111.JPG
Agnar Kvalbein, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) tar jordprøver på Evje Golfpark. Kvalbein er en etterspurt veileder for norske greenkeepere. Foto: Siri  Elise Dybdal.

Vinter skader gresset

Naturlig nok er vinteroverlevelse av gress et av spesialfeltene for forskergruppa. I store deler av Norge påfører vinteren regelmessig betydelige skader på gresset. 

- Ingen steder i verden skaper kombinasjonen av kravstore golfere og tøft vinterklima så store utfordringer som rundt Oslo og Trondheim, sier Kvalbein. 

Kombinasjon av snø og regn skaper tykke lag med is. Resultatet er det som fra gammelt av ble kalt isbrann.

- Det er forgiftning av gresset fordi det dannes plantegift når oksygenmangelen under isen blir stor, forklarer Kvalbein. 

Siden det forventes endringer i klima, vil antakelig områdene med isskader utvides. Vinterskadene er så viktige økonomisk at de bør tillegges stor vekt, mener han. 

- Det finnes norske gress-sorter som ikke er de aller beste med tanke på tetthet og høstfarge, men som har overlegen styrke mot vinterskader. Vi anbefaler at det blandes inn noen slike sorter på steder der det kan forventes vinterskader. Det er i praksis nesten overalt unntatt de helt kystnære banene, forteller han.

 

Mer sykdommer

På golfbaner klippes gresset daglig 3 mm høyt – eller lavt. 

- Problemet er at når gresset blir så lavt blir det svakt og overlevelsen balanserer på en knivsegg. Slitasjen er veldig stor på grunn av golferne.  Da dukker det opp sykdommer som vi ikke kjenner fra hageplenen. Sykdommer spres også over landegrenser med golfere som reiser mye. Derfor er det behov for fagfolk som kan diagnostisere skikkelig, påpeker Kvalbein. 

Soppsykdommer er spesielt problematiske fordi de skaper flekker på greener og kan ødelegge spillekvaliteten mye. Tilgangen på kjemiske plantevernmidler har i tillegg blitt redusert de siste åra, noe som gjør soppsykdommene vanskeligere å bekjempe. 

- Dessverre utgjør golfbanene et svært lite marked, og kostnadene med å få nye produkter godkjent er store. Et annet forhold er at soppene utvikler resistens mot sprøytemidlene. Det er derfor mye som taler for at tilgang på effektive soppmidler blir mindre i åra som kommer.

Derfor arbeider vi mye for å finne og anbefale sorter som er resistent mot snømugg og andre sykdommer.

P1010093.JPG
Greenkeeper Anders Erichsen viser frem flekker med tunrapp på banen. Foto: Siri Elise Dybdal.

Ugras

Et annet problem på mange norske golfbaner er ugras. 

På Evje diskuterer greenkeeperen og forskeren utbredelse av tunrapp på banen. Tunrapp er et lysegrønt gress, som lett angripes av sopp og ikke tålertørke eller vinter særlig godt, og derfor er lite passende på norske golfbaner. Den er imidlertid veldig tilpasningsdyktig og etablerer seg ofte på golfbaner som ugress. 

Også Erichsen viser frem flekker med tunrapp på banen, men foreløpig er det et relativt lite problem, sier han. 

Kvalbein legger merke til et annet høyt ugras (kjempespringfrø) som vokser på kanten av banen.

- Dette må du bli kvitt kjapt, for det sprer seg og da kan det bli vanskelig å hanskes med, sier gress-eksperten. 

Greenkeeperen noterer flittig, men sier at noen oppgaver kommer litt ned på lista fordi det er en rekke nødvendige tiltak som må gjennomføres regelmessig for å holde banen i så tipp topp stand som mulig.

For eksempel er jordkultur viktig både når det gjelder gressveksten, stående vann ved nedbør og myke spilleflater. Hver tredje uke må Erichsen tilføre sand til jorda. 

- Av og til får vi klager om sand på ballen. Det kan være frustrerende at golferne ikke har forståelse for at det ikke er en magisk bryter som gjør at gresset bare spruter opp, innrømmer Erichsen.

P1010147.JPG
Agnar Kvalbein fra NIBIO Turfgrass Research Group gir råd til greenkeeper Anders Erichsen fra Evje Golfpark. Foto: Siri Elise Dybdal.

De små tingene

Det viktigste faktorene for en god bane er imidlertid de små tingene, sier han. En vil ha den jevne rullen og fine, raske greener. 

Greenkeeperen fra Rygge forteller at han alltid har hatt grønne fingrer, og liker å prøve ut nye teknikker og tiltak hjemme i egen hage på fritida. Det er heller ikke ukjent at han i perioder kan jobbe hele døgnet, noe som er krevende - spesielt etter at han ble far. 

I tillegg må han være oppdatert og få påfyll med tilpasset informasjon. Han har blant annet gått på gresskurs med Kvalbein som en av bidragsyterne, og rådfører seg regelmessig med andre greenkeepere, spesialister og forskerne ved NIBIO Turf Group.

Men golf spiller han så å si aldri lenger.

- Det er vel ikke det første jeg har lyst til å gjøre når jeg er ferdig på jobben, humrer han.

 

KONTAKTPERSON

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.