Snegler og møll: De misforståtte heltene i hagen

Når hageeiere hører ordet snegle, er det mange som skutter seg. Flere har nok erfaring med den mye omtalte brunskogsneglen, «skrekksneglen», som gjerne dukker opp med en hærskare av frender og jafser seg gjennom en rekke planter i hagen.

Det finnes imidlertid mange sneglearter i Norge, og bare et fåtall av disse skaper problemer i hagen. Faktisk gjør disse bløtdyrene en utmerket jobb som hagens renholdere, ettersom de spiser både råtne planter, sopp, gjødsel og til og med åtsel. Sneglene er dermed med på å resirkulere næringsstoffer og mineraler tilbake til jorda. I tillegg er de en viktig matkilde for en del dyr og insekter som kommer innom hagen, blant annet frosker, fugler og biller. På den måten er de indirekte med på å skape mer biodiversitet i hagen din.

Nattens pollinator

Møll er små sommerfugler fra flere familier. De fleste er nattaktive, men likevel kan de skape både irritasjon og ergrelse. Spesielt når pels- eller klesmøllen har laget hull i ullgenseren på loftet, eller har forvillet seg inn soveromsvinduet og svirrer rundt ved nattlampen.

Men visste du at de fleste nattsommerfuglene lever av planter – og at mange arter faktisk er viktige pollinatorer?

Vanligvis er det bier, humler og dagsommerfugler som får heder for den viktige rollen de gjør som pollinatorer i landbruk og økosystemer. Det skyldes nok at disse er ute og jobber på dagtid, akkurat som størsteparten av oss mennesker. Men når vi sover, er det møllen som tar over mye av pollineringsvakten. Nyere forskning har vist at de kanskje også jobber mer effektivt enn sine dagaktive kolleger.

Mange møllarter lever av nektar når de er voksne. Mens de er på blomstene, kommer de i kontakt med plantens reproduktive organer med de hårete kroppene sine. Dette resulterer i at pollen fester seg til pelsen, og bæres med til neste blomst møllen besøker. I tillegg foretrekker møll ofte blomster som dufter sterkest om natten, når mange andre pollinatorer ikke er aktive.

– Møll er betraktelig mindre studert enn mange andre pollinatorer, forteller NIBIO-forsker Bjørn-Arild Hatteland.

– Vi vet imidlertid at de besøker noen typer blomster veldig mye – for eksempel tiriltunge.

Forskeren forklarer at møll har et liv som larve og et liv som voksen:

– Larvene spiser gjerne på planter, og noen arter kan gjøre skade. De voksne møllene er nyttige som pollinatorer. De er også viktig mat for andre dyr som blant annet flaggermus.

Stort spekter av snegler

– Vi har nærmere 100 sneglearter i Norge, forteller Bjørn-Arild Hatteland.

– De fleste av disse har hus. Rundt 20 % er fremmede arter som ikke finnes naturlig i Norge. Dette gjelder blant annet brunskogsneglen. Sneglene har en viktig rolle i naturen, spesielt som nedbrytere av plantemateriale som for eksempel løv på bakken.

Ifølge Hatteland kan noen arter gjøre litt skade, men omfanget blir sjelden stort.

– Det som er spesielt med brunskogsneglen, er at den kan komme i enorme mengder, selv om dette ser ut til å ha avtatt litt i senere år, legger han til. Den har også mange av de typiske trekkene ved invaderende arter. Den har stor evne til å reprodusere seg, den er generalist som spiser mye forskjellig og den er konkurransedyktig i forhold til andre arter.

– Vi har også snegler som er rovdyr og som blant annet spiser andre snegler. Spekteret er stort. Snegler kan også bli spist og inngå som en viktig næringskilde for andre dyr, for eksempel fugl, padder, frosker og pinnsvin. Så de har ulike roller i økosystemet, slår Hatteland fast.

De fleste sneglene liker seg best når været er fuktig, noe som sannsynligvis er bakgrunnen for at mange av oss har vokst opp med å tro at «svartsnegler» som kommer ut spår regn og uvær.

– Svarte snegler er litt store, så de er lette å få øye på. Men de skiller seg egentlig ikke så veldig ut på atferden. Sneglene liker fukt fordi de rett og slett kan tørke ut, spesielt de som ikke har hus på ryggen, forklarer forskeren.

Han forteller at svartskogsneglen er nokså nært beslektet med brunskogsneglen.

– Genetiske analyser viser ser at de to artene har krysset seg med hverandre, men dette skjer ikke i stor grad. Det kan imidlertid virke som svartskogsneglen forsvinner der brunsneglen er. Svartskogsneglen finner vi ganske langt nord, og den kan komme som albino, brunsvart eller den klassiske helt svarte. Så hvis folk ser en sånn hvit snegl, er det i mange tilfeller en albino-variant av svartskogsnegl, sier han.

Er du en av dem som forbanner deg over brunskogsneglen, kan du håpe at kjellerglanssneglen finner seg til rette i hagen din.

– Kjellerglanssneglene er ikke så store, men de spiser andre små skallsnegler og egg – også eggene til brunskogsneglen. Hvor stort innhogg de gjør i bestanden vet vi ikke, men arten regnes som en av de nyttige rovdyrsneglene. Et artig faktum om dem er at de lukter som løk, opplyser Hatteland.

Færre insekter

De siste fem årene har flere studier påvist en drastisk nedgang av insektbestandene over hele verden. Årsakene er ikke fullt ut kjent, men man antar at både intensivering av jordbruket, habitatfragmentering, forurensing, fremmede arter og klimaendringer har påvirket bestandene negativt.

Både nattflygende og dagflygende pollinatorer må derfor beskyttes for å tillate naturlige økosystemer å blomstre.

– Flygende insekter som møll kan blant annet bli negativt påvirket av nattlig belysning, forklarer NIBIO-forsker Nina Johansen.

– Insekter benytter det naturlige lyset både til å orientere seg og til å unngå naturlige fiender, finne mat og til å finne seg en partner. Kunstig belysning om natta endrer det naturlige lysmiljøet, og vil dermed kunne påvirke insektenes navigering i omgivelsene, deres overlevelse, reproduksjonssuksess og døgnrytme, men også livssyklus gjennom året og samspill med andre arter.

Statens vegvesen har siden 2021 samarbeidet med NIBIO og Universitetet i Sørøst-Norge for å øke kunnskapen om de negative effektene av lysforurensning fra veibelysning, og da særlig effekten på insekter.

Som en del av pilotprosjektet vil Statens vegvesen i år slukke lyset på fire vegstrekninger om natten fra 1. april til 15. oktober

Bli fasinert!

Så selv om det er noen «bad guys» blant snegler og møll, er det viktig å huske på at de fleste spiller viktige roller i økosystemet. Kanskje skal vi heller la oss fasinere av disse merkelige skapningene.

Og ved å verdsette deres rolle kan vi alle sammen være med å bidra til å opprettholde et sunt og levende miljø rundt oss.