Slik kan du redusere faren for kjølmarkangrep

I samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Bama, Gartnerhallen, Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og tre potetprodusenter, har NIBIO de siste tre årene gjennomført et forskningsprosjekt for å finne ut hvorfor kjølmark er et økende problem i potet.

– Vi har funnet ut at det er en god del flere arter av smellere (kjølmark) som kan angripe potet enn det som har vært kjent tidligere. Åkersmeller er fortsatt en dominerende art, men svartsmeller og jordsmeller er mye vanligere enn vi trodde, sier Annette Folkedal Schjøll, prosjektleder og forsker i NIBIO.  De ulike artene har ulikt spredningsmønster og livssyklus. Tiltak vil derfor kunne ha ulik påvirkning på ulike arter.

– Vi har samarbeidet med forskere fra Tyskland og Canada, forklarer Schjøll. Der er problemene med kjølmark lokalt mye større enn i Norge. Vi bygger på deres erfaringer og har prøvd ut canadiske lukt- og fallfeller som kan måle antall smellere av ulike arter i åkeren. Vi har også testet ut et biologisk insektmiddel, ATTRACAP® fra BIOCARE GmbH. Middelet består av et granulat som tiltrekker insektene ved hjelp av CO₂ og infiserer dem med en dødelig sopp.

Ny kunnskap om smellere i potet

Noe av det viktigste vi nå vet om smellere som skadedyr i potet er følgende:

Smellere flyr lite. Derfor oppstår problemer gjerne i nærheten av der det har vært problemer tidligere. Ofte ser man en tydelig kanteffekt, med mer skade mot gresskledte kantsoner. Egglegging hos de skadelige smellerartene foregår i gras og i åkre med mye grasugras. Larvene lever 3–6 år i jorda. Et vekskifte med korn og gras i omløpet vil ofte øke mengden kjølmark i jorda. Eggleggingen skjer i årene med gras eller korn, og i årene med potet vil man få angrep på potetene.

Kjølmarken trives best når den får leve i fred og ro i uforstyrra jord. Redusert jordarbeiding kan dermed også øke problemet med kjølmark. Pløying på tidspunkter der kjølmarken er sårbar, f.eks. i august når det er pupper i jorda, er gunstig for å redusere populasjonen. Dette skader larver og pupper og gjør dem utsatt for å bli spist av andre insekter og fugler.

Kjølmarken reagerer på temperatur og jordfuktighet. Midt på sommeren, og når jorda er tørr og varm, kryper de nedover. Larvene oppholder seg da mest dypere i jorda enn potetene og gjør lite skade. Om høsten, når det blir fuktigere, kommer de oppover i jorda igjen og angriper potetene. Jo lenger poteten står i jorda utover høsten, jo større er faren for skade på potetene.

Man kan måle mengden av kjølmark i åkeren ved å bruke enkle lokkefeller med frø og vermiculitt (leirmineraler) som graves ned i jorda. Fellene må brukes på «bar jord» om høsten, før det blir for kaldt i jorda. Temperaturen må være høyere enn 10 grader. Ved funn av kjølmark i lokkefellene er det fare for angrep neste år.

Slik kan du redusere faren for kjølmarkangrep

De beste rådene er:

- Unngå å dyrke poteter på arealer som man vet har et kjølmarkproblem

- Unngå gras og korn i vekstskiftet

- Unngå redusert jordarbeiding i vekstskiftet

- Høst tidlig dersom du har en utfordring med kjølmarkangrep

- Bruk av lokkefeller kan fortelle om fare for angrep neste år

- Bruk økt jordarbeiding på arealer med kjent kjølmarkproblem