Slik kan du dyrke dine egne grønnsaker i nord

År etter år har Aandahl bevist at det er mulig å dyrke grønnsaker på 69 grader nord. I kjøkkenhagen dyrker hun bl.a. knutekål, gulrøtter, poteter, urter, asiatiske salater, løk og grønnkål.

Ta det med ro og planlegg godt

Aandahl har mange smarte råd, også for søringer som vil dyrke grønnsaker (se nederst i saken), men det er en del ting det er spesielt viktig å tenke på i nord.

- Tips nummer en er å ta det litt med ro. Planlegg såing ut fra dato for utplanting. Begynner du for tidlig, har du vinduet fullt av utplantingsklare småplanter allerede før påske. Hun påpeker at forlokkende hageblader som skriver saker beregnet for et sørlig klima kan lure folk til å sette i gang for tidlig.

- Lukk øynene når du leser fristende hagereportasjer på nyåret, med titler som «Nå er det på tide å så grønnsaker». Her i nord er det ingen som skal tenke på å så grønnsaker  i februar. Når det er tjue minus og to meter snø ute kan du ta det helt med ro, med mindre du kan dyrke i drivhus.

To utfordringer: Mangel på lys om vinteren og varme om våren

Mangel på dagslys i vintermånedene er en annen begrensende faktor som  folk i nord  må ta hensyn til, men såing og oppal innendørs, gjerne med bruk av tilleggslys, er en god måte å forlenge sesongen på. Det er mulig å dyrke inne fra midten av mars, og det går an å forlenge sesongen til midten av september, men da blir mangel på lys igjen en avgjørende faktor.

- Det er lurt å velge vekster som kan tåle noen frostnetter. Selv om 26. mai er den gjennomsnittlige datoen for siste frostnatt i Sør-Varanger, hender det at vi har frostnetter også enda senere. Det er et spenn der som strekker seg helt til 12 juni når vi ser på historiske værstatistikker. Det er også lurt å finne planter som har kort veksttid, det vil si 40-60 dager, ellers kan du fort bli skuffa år etter år, sier Aandahl.

Det finnes en rekke triks for å skjerme plantene for vind og vær når de skal plantes ut. Levegger og takplater som slipper gjennom lys kan være en god investering. Det kan også være lurt å grave bedd ca. 40 cm ned i bakken. Da krever bedene mindre vanning. Bruk gjerne fiberduk som beskyttelse mot skadeinnsekter. Den bidrar også til å øke temperaturen rundt grønnsakene i temperaturkritiske deler av sesongen.

Velg kuldetolerante vekster

Kuldetolerante vekster er for eksempel purre, spinat, asiatiske bladgrønnsaker, grønnkål og knutekål. Andre kålvekster er også mulig å dyrke, men Aandahl har kuttet ut hodekål, brokkoli og blomkål, fordi det er så mye å passe på i Pasvik med kålmøll og kålfluer. Hun sverger til knutekål, kålrot og grønnkål.

- Knutekålen er min favoritt. Selv om den også blir angrepet av kålmøll og kålflue, blir det ikke larver inni den spiselige delen. Larver kan spise på bladene, og på de tynneste røttene, men det er ikke de delene vi spiser.

Midnattsola kan være en fordel for mange vekster, men det finnes også noen som ikke «liker» lys hele døgnet. Spinat, reddik og salat er vekster som lett går i blomst når dagen er lang. De bør spises tidlig, eller du bør unngå å plante midt på sommeren.

Aandahls oppfordring er uansett:

- Ikke vær redd for å prøve! Det er mange muligheter for å dyrke grønnsaker, selv om man ikke har en prangende og flott hage.

Stor interesse for digitalt dyrkekurs

Nylig holdt Aandahl et digitalt webinar, på oppfordring fra Naturvernforbundet i Sør-Varanger. Interessen var overveldende.

– Når jeg holder grønnsakskurs for f.eks. hagelag og skoler, bruker det å være mellom 15-30 deltakere. På webinaret ble det over 80.

Det var koronakrisa som fikk henne til å gå nye digitale veier for å inspirere lokalbefolkningen til å dyrke grønnsaker. Kan hende ga nettopp koronakrisa noen ekstra deltagere på webinaret.

- Med samfunnets fokus på å unngå reising og holde seg hjemme i sommer, blir det naturlig at mange velger å bruke ekstra tid i hagen. Mange ser også muligheten til å dyrke litt grønnsaker, bær og andre spiselige vekster. Kanskje blir det viktigere enn noen gang å øke graden av selvhusholdning noe.