Slik kan du dyrke dine egne grønnsaker i nord
.jpg?quality=60)
Tone Roksvåg Aandahl nyter lukten av en bunt persille i kjøkkenhagen på Svanhovd. Foto: Anette Tjomsland.
Tone Roksvåg Aandahl er ansvarlig for den flotte kjøkkenhagen ved NIBIO Svanhovd i Pasvikdalen. Her gir hun gode tips om hvordan du kan dyrke grønnsaker i Nord-Norge.
År etter år har Aandahl bevist at det er mulig å dyrke grønnsaker på 69 grader nord. I kjøkkenhagen dyrker hun bl.a. knutekål, gulrøtter, poteter, urter, asiatiske salater, løk og grønnkål.
Ta det med ro og planlegg godt
Aandahl har mange smarte råd, også for søringer som vil dyrke grønnsaker (se nederst i saken), men det er en del ting det er spesielt viktig å tenke på i nord.
- Tips nummer en er å ta det litt med ro. Planlegg såing ut fra dato for utplanting. Begynner du for tidlig, har du vinduet fullt av utplantingsklare småplanter allerede før påske. Hun påpeker at forlokkende hageblader som skriver saker beregnet for et sørlig klima kan lure folk til å sette i gang for tidlig.
- Lukk øynene når du leser fristende hagereportasjer på nyåret, med titler som «Nå er det på tide å så grønnsaker». Her i nord er det ingen som skal tenke på å så grønnsaker i februar. Når det er tjue minus og to meter snø ute kan du ta det helt med ro, med mindre du kan dyrke i drivhus.
To utfordringer: Mangel på lys om vinteren og varme om våren
Mangel på dagslys i vintermånedene er en annen begrensende faktor som folk i nord må ta hensyn til, men såing og oppal innendørs, gjerne med bruk av tilleggslys, er en god måte å forlenge sesongen på. Det er mulig å dyrke inne fra midten av mars, og det går an å forlenge sesongen til midten av september, men da blir mangel på lys igjen en avgjørende faktor.
- Det er lurt å velge vekster som kan tåle noen frostnetter. Selv om 26. mai er den gjennomsnittlige datoen for siste frostnatt i Sør-Varanger, hender det at vi har frostnetter også enda senere. Det er et spenn der som strekker seg helt til 12 juni når vi ser på historiske værstatistikker. Det er også lurt å finne planter som har kort veksttid, det vil si 40-60 dager, ellers kan du fort bli skuffa år etter år, sier Aandahl.
Det finnes en rekke triks for å skjerme plantene for vind og vær når de skal plantes ut. Levegger og takplater som slipper gjennom lys kan være en god investering. Det kan også være lurt å grave bedd ca. 40 cm ned i bakken. Da krever bedene mindre vanning. Bruk gjerne fiberduk som beskyttelse mot skadeinnsekter. Den bidrar også til å øke temperaturen rundt grønnsakene i temperaturkritiske deler av sesongen.
.jpg)
Velg kuldetolerante vekster
Kuldetolerante vekster er for eksempel purre, spinat, asiatiske bladgrønnsaker, grønnkål og knutekål. Andre kålvekster er også mulig å dyrke, men Aandahl har kuttet ut hodekål, brokkoli og blomkål, fordi det er så mye å passe på i Pasvik med kålmøll og kålfluer. Hun sverger til knutekål, kålrot og grønnkål.
- Knutekålen er min favoritt. Selv om den også blir angrepet av kålmøll og kålflue, blir det ikke larver inni den spiselige delen. Larver kan spise på bladene, og på de tynneste røttene, men det er ikke de delene vi spiser.
Midnattsola kan være en fordel for mange vekster, men det finnes også noen som ikke «liker» lys hele døgnet. Spinat, reddik og salat er vekster som lett går i blomst når dagen er lang. De bør spises tidlig, eller du bør unngå å plante midt på sommeren.
Aandahls oppfordring er uansett:
- Ikke vær redd for å prøve! Det er mange muligheter for å dyrke grønnsaker, selv om man ikke har en prangende og flott hage.
Stor interesse for digitalt dyrkekurs
Nylig holdt Aandahl et digitalt webinar, på oppfordring fra Naturvernforbundet i Sør-Varanger. Interessen var overveldende.
– Når jeg holder grønnsakskurs for f.eks. hagelag og skoler, bruker det å være mellom 15-30 deltakere. På webinaret ble det over 80.
Det var koronakrisa som fikk henne til å gå nye digitale veier for å inspirere lokalbefolkningen til å dyrke grønnsaker. Kan hende ga nettopp koronakrisa noen ekstra deltagere på webinaret.
- Med samfunnets fokus på å unngå reising og holde seg hjemme i sommer, blir det naturlig at mange velger å bruke ekstra tid i hagen. Mange ser også muligheten til å dyrke litt grønnsaker, bær og andre spiselige vekster. Kanskje blir det viktigere enn noen gang å øke graden av selvhusholdning noe.
Generelle dyrkingstips (som også kan benyttes av søringer)
- Tenk gjennom hva du har kapasitet til å følge opp. Hvis du skal være bortreist store deler av sommeren må du ha en plan for stell av grønnsakene
- Hvis du ikke ønsker å investere i potter og brettsystemer, kan du bruke det du har når du skal forkultivere inne. Melkekartonger, bærkurver, druebeger osv. Stikk hull i bunnen hvis det ikke er hull. Det sørger for at overflødig vann renner ut, slik at du ikke drukner røttene.
- Det er lurt å investere i et lysarmatur med lysstoffrør hvis du skal dyrke ting inne. Et hvitt fullspektra lys, 5000 - 6500 kelvin fungerer bra. Det finnes også ulike typer LED vekstlys, men de har høyere pris.
- 18-22 grader finner du på badegulvet. Der kan plantene stå i 1-2 dager (til frøet har spirt) før de flyttes til et noe kjøligere sted med bedre lys. Hvis de får for lite lys og for høy temperatur blir de fort veldig skjøre og knekker.
- Småplanter i stuevinduet kan ha en temperaturutfordring. De bør helst ha 15-18 grader og det er ofte varmere i stua. Det kan derfor lønne seg med lysarmatur på et kjøligere sted.
- Bruk plantejord/veksttorv av god kvalitet - spør på hagesenteret hva de selv bruker. De som produserer ting for salg bruker ikke vekstmedium av dårlig kvalitet.
- Ikke tilsett kunstgjødsel fra en sekk i garasjen! Hvis plantejorden er ferdig gjødslet, bruk jorda som den er når du sår. Tilsett vannløselig gjødsel gjennom vanning for småplanter som står i oppal lengre enn 2-3 uker.
- Herding vil si å tilvenne plantene livet utenfor. Har du de på et brett kan de tas litt ut på dagen og inn på natta over 3-4 dager. Da blir de mer robuste og klare for livet utendørs. Dyrker du i drivhus kan du skru ned varmen litt og lufte med åpne dører.
- Jo mindre jord du har, i jo mindre potter, desto større vannbehov/vanningshyppighet. Finn noe som passer til dagsrytmen din og hvor ofte du har tid til å vanne.
- Urter kan med fordel sås tett ved at man sår flere frø i hver potte. Urtene bør stå på en undervanningsmatte eller et brett som tåler vann, slik at de kan vannes nedenfra. Da unngås problemer med mugg.
- Basilikum er veldig varmekrevende og kan egentlig bare stå inne i kjøkkenvinduet hele året.
- Salat, urter (ikke basilikum), vårløk, potet, gulrot, reddik, sukkererter og grønnkål er egnet til å plante i krukker ute. Det lønner seg med en litt stor krukke så det er plass til mer jord og du ikke trenger å vanne hele tida. Husk hull i bunnen!
- Hvis du skal dyrke kålvekster (eller Ruccola) må du lære deg å bekjempe kålmøll. Fiberduk kan hjelpe. Asiatiske vekster faller også i smak hos kålmøll, men man kan så tidlig og rekke å høste før angrepene kommer.
- Gressklipp er bra som dekke, det kveler ugresset og gir varme og næring til grønnsaksvekstene. Det er om å gjøre å ikke ha åpen jord når du har planta noe. La det gjerne ligge igjen gressrester over vinteren. Det er god meitemarkmat.
- Det er ingen som spiser 200 salathoder i uka! Spre det utover, ikke så alt samtidig.
- Gulrøtter kan sås i melkekartonger inne (april/mai i Nord-Norge). Bruk 8-10 frø pr melkekartong. Når de har lillefingerstørrelse kan du tynne litt, det blir snacksgulerøtter Gjør det samme etter noen uker til. Da blir det stående igjen 3-4 store gulrøtter til slutt. Melkekartongene kan plantes ut, såfremt du har husket å klippe av bunnen. Det er viktig at gulrøttene får vokse der de ble sådd.
- Google «vertical growing», da finner du mange artige ideer til dyrking.
- Mikrogrønt kan sås inne hele året. Det kan f.eks. være vanlige erter, reddikfrø, solsikkefrø og korn. Så tett i tett og høst etter ca. 14 dager. Det er viktig å sjekke at frø som skal brukes til mikrogrønt ikke er beiset. Veksttiden er for kort til at virkestoffet går ut av veksten før spising.
KONTAKTPERSON
SPØRSMÅL OG SVAR FRA WEBINAR OM DYRKING I NORD
Kan grønnkål klare seg vinteren igjennom hos oss?
Tone: Grønnkålen står fint til langt ut på høsten, men vinteren i Finnmark er for snørik og kald til at planten klarer seg gjennom hele vinteren. I gamle dager var det vanlig å oppbevare de ferdig høstede grønnkålbladene hengene i en bunt på ytterveggen gjennom vinteren. Grønnkål tåler å bli fryst uten forvelling.
Finnes det noen muligheter for å dyrke i felleskap i Kirkenes?
Tone: Ikke i Kirkenes, som jeg kjenner til, men på Svanvik (40 km lenger sør) er det mulig å bli med i Svanhovd Andelslandbruk.
Jeg opplever at brokkoli, kålrot og grønnkål er vanskelige å få til. Har du noen tips?
Tone: Det som gjør dem vanskelige å få til er vel først og fremst angrep av kålmøll og kålflue. Andre tips er at de må ha oppal innendørs i ca. 4-6 uker. Bruk sorter som har en veksttid på 55-75 vekstdøgn. En del kålvekster er veldig næringskrevende og må derfor ha godt gjødslet jord.
Funker det å dyrke asparges her?
Tone: Vet ikke. Asparges er varmekrevende. I teorien er nok ikke Finnmark det mest egnede voksestedet, men man vet aldri. Vil gjerne høre om det er noen som har prøvd!
Kan vi dyrke pepperrot?
Tone: Ja, den overvintrer og trives noen steder. I hagen på Svanhovd døde den ut etter to vintre.
Hva med vanlig gul løk, kepaløk?
Tone: Jeg har sjelden lyktes med vanlig gul kepaløk (fra setteløk). Jorden har vært for kald og våt til at den har trivdes.
Kan vi dyrke jordskokk som flerårig?
Tone: Muligens, men det er sikkert litt sortavhengig. Vi har hatt jordskokk over flere år, men avlingen har vært minimal. Enkelte år rakk ikke planten å komme i blomst.
Er det mulig å dyrke gulrot i veldig værutsatte områder, f.eks. på friland her i Øst-Finnmark?
Tone: Ja, hvis du har dyp og god jord, beskyttelse mot vær og vind og benytter hurtigvoksende tidligsorter. Fordelen med kystområder er at det er tidligere bart og mindre tele. Alternativt kan man så i kasser og baljer.
Har du tips for bekjempelse av vassarve?
Tone: Vassarve trives best i vått og kjølig klima. Den bekjempes best ved fysisk bekjemping; rive den vekk, hakke den opp, grafse vekk spirer, flamming og damping. Gressdekke på åpen jord kan også hjelpe, det vil i hvert fall hindre frø i jorden i å spire.
Hvordan håndterer du ugress når du har dekket med fiberduk?
Tone: Først og fremst god ugressrydding før utplanting og dekking med fiberduk. Alternativt så letter jeg litt på fiberduken og luker/krafser vekk det verste underveis i sesongen.
Noen tips for evt. museproblemer om vinteren?
Tone: Musefeller i hagen gjennom hele sesongen, slik at antall overvintrende mus blir minimalt.
Fungerer de samme metodene mot kålmøll som mot kålflue (f. eks. såpevann, aske, samplanting med tagetes m.v.)?
Tone: Det eneste jeg synes fungerer mot kålmøll er å fysisk hindre møllen i nå planten.
Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.
