Åtte beretninger om jord på Verdens jorddag

Atj 2016-6926

Foto: Anette Tjomsland.

I NIBIO er det mange forskere og andre fagfolk som jobber med jord på ulike måter. Flere er også gårdbrukere på fritida. I dag er det Verdens jorddag, og vi har stilt følgende åpne spørsmål til noen av dem: Hva betyr jord for deg?

Inghild Økland, forsker i NIBIO

Inghild har en mastergrad i paleontologi fra Universitetet i Oslo, og har jobbet som jordforsker i NIBIO i litt over et år. Hun er blant annet konsulent i gravplassprosjekter.

- Gravplassjord skal ikke bevare, men bryte ned kiste med innhold. På mange gravplasser skjer ikke dette, og min jobb blir å bidra til å løse dette problemet. Når jeg jobber med jord, har det ofte en direkte samfunnsnytte, og er veldig givende. Dynamikken mellom geologi, vann og planter i jord er kompleks, og det er fascinerende å se hvordan jord påvirker samfunnet på måter jeg aldri før hadde tenkt over. Jordfag appellerer til meg fordi det, i likhet med paleontologi, benytter både biologi- og geologikunnskap.

DSC_0851
Her holder Inghild på å utarbeide jordprofilbeskrivelse til en kommende gravplass. En jordprofilbeskrivelse prøver å få frem de viktigste, relevante egenskapene ved jordsmonnet. På gravplasser er det særlig viktig å finne ut om noe vil råtne i jorda, og om jorda dermed egner seg til kistegravjord. Forskerne ser for eksempel på smuldringsegenskaper, vannledningsevne og om det kommer oksygen ned i massene. Foto: Trond Knapp Haraldsen.

Pierre-Adrien Rivier, avdelingsingeniør i NIBIO

Pierre-Adrien har en mastergrad i agronomi fra ISARA Lyon i Frankrike, og har vært ansatt i NIBIO siden 2012. Han jobber med organisk avfall og fokuserer hovedsakelig på økotoksikologi, kretsløp og klimaregulering. Pierre-Adrien elsker jord og er en veldig entusiastisk gartner på hjemmebane.

- Jord er et svært komplekst økosystem, som er vert for en fjerdedel av det hittil identifiserte livet på landjorda. Det er et veldig lite kjent miljø til tross for dets betydning: jorda bærer oss, mater oss, resirkulerer avfall, renser vann og regulerer klima. Det er i menneskehetens interesse å bevare den. Jorda er grunnlaget for selve livet.

P1060607
Her tilfører Pierre-Adrien mykorrhiza til rotsystemet til trær i Askim. Mykorrhiza-sopper vokser på røttene til plantene og produserer et nettverk av sopptråder som transporterer næring og vann til planten. I praksis er det en forlengelse av plantens rotsystem. Foto: Pierre-Adrien Rivier.

Anne Strøm Prestvik, rådgiver i NIBIO

Anne er utdannet i økonomi og ressursforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hun startet i NILF, en av NIBIOs forløpere, for seks år siden. Anne jobber mest med problemstillinger knyttet til jordbruk og miljø. Når hun ikke jobber i NIBIO driver hun gårdsbruk med andelslandbruk i Nittedal.

- Mark Twain skal ha sagt at man bør kjøpe jord, for det lages ikke lengre. God jord gir mange økosystemtjenester som er verdt mer enn summen av hva arealet kan brukes til. Det er det heldigvis mange som begynner å forstå. I Norge er det i hvert fall slik at vi har et begrenset areal egnet for matproduksjon, og dette burde vi ta vare på for framtidige generasjoner, som vil møte utfordringer vi bare aner konturene av.

_JAN1402
Når Anne ikke jobber i NIBIO driver hun et lite gårdsbruk i Nittedal med grønnsaker og andelslandbruk. Dette bildet er fra kampanjen Norge trenger bonden i regi av Norsk Bondelag. Les mer om hvordan Anne driver gården her: http://norgetrengerbonden.no/bonde/andelsbonden/ 
Foto: Jan Lillehamre / Norges Bondelag.

Åge Nyborg, senioringeniør i NIBIO

Åge har jordfaglig utdannelse fra University of California i Davis (pedologi). Han ble ansatt i NIJOS, en av NIBIOs forløpere, i februar 1988. Siden har han stort sett jobbet med jordkartlegging og jorddata, altså i over 30 år.

- Jord for meg er en naturopplevelse hvor jeg bruker mine sanser til å se på jordsmonnets fargemønstre og struktur. Jeg føler på tekstur og konsistens og kjenner lukta av mold. Jord for meg er den spenningen jeg føler hver gang jeg stikker jordboret i jorda når jeg kartlegger jordsmonnets variabilitet. Jord for meg er min egen kjøkkenhage hvor jeg dyrker de mest smakfulle gulerøtter i Ørlandets svarte og næringsrike matjord.

Åge med jordbor_foto_Siri
Åge Nyborg i felt. Foto: Siri Svendgård-Stokke. 

Janne Kjønaas, seniorforsker i NIBIO

Janne er jordforsker med utdannelse fra Norges Landbrukshøgskole (NLH), studieretning jordfag 1988, og Dr Agric. grad NLH (2003). Hun har arbeidet i NIBIO og forløperne til NIBIO siden 1988. Jannes arbeidsområder er karbon og nitrogendynamikk i skog generelt og i skogsjord spesielt. Hun fokuserer særlig på prosesstudier i jord. Det vil si hvordan jordas sammensetning, næringsinnhold, klimagass-utslipp og kretsløp påvirkes av for eksempel hogst, ulike skog-skjøtseltiltak, treslagsskifte og nitrogentilførsel.  

- Aha-opplevelsen om jordsmonnets betydning kom på Søve Landbruksskole: «Jord er nøkkelen til alt. Uten et levende jordsmonn, ingen vegetasjon, ingen mat – intet liv!» Senere viste jorda seg å være en nøkkelfaktor også i forhold til forurensningsproblematikk og karbonlagring.  Jord er intenst levende, svært kompleks, i gradvis forandring, og - for de av oss som gleder oss over et velutviklet podsolprofil – veldig vakker.

Janne profil gran Stranda P7036726
Janne Kjønaas beskriver og prøvetar et jordprofil. Foto: Jan Svetlik.

Dominika Krzeminska, forsker i NIBIO

Dominika er hydrogeolog og har en PhD fra Delft University of Technology i Nederland. Siden 2015 har hun jobbet i NIBIO, med hovedfokus på naturbaserte løsninger for å forebygge jorderosjon og flom.  

- For meg som hydrogeolog, er jord og vann uatskillelige. Jeg ser på dem som et gammelt ektepar. I teorien er alt kjent, og det burde ikke være noen overraskelser. I virkeligheten er det mye som foregår i dette forholdet. Det er alltid nye ting å oppdage. Ulike forbindelser, forbehold og gjensidig avhengighet skaper et unikt samspill.

DSC07983-AGBB
Dominika i felt sammen med kollega Frederik Bøe, i prosjektet Bufferklima. Prosjektet handler om å øke kunnskapen om hvordan ulike typer vegetasjon kan redusere avrenning og erosjon fra landbruksområder til vann. Foto: Anne-Grete Buseth Blankenberg.

Hugh Riley, pensjonert forsker i NIBIO

Hugh har PhD-grad i jordfag fra Aberdeen University i Skottland. Han har arbeidet 40 år i NIBIO og forløperne til NIBIO. Arbeidsfeltet har hele tiden vært anvendt jord- og plantefag, hovedsakelig spørsmål tilknyttet jordarbeiding, vanning og gjødsling. Hugh har en pensjonistavtale med NIBIO Apelsvoll og jobber deltid med diverse prosjekter. Hjertebarnet er for tiden bevaring av jordas moldinnhold.

- ‘Jorden vi ärvde och lunden den gröna’ synger Evert Taube i Änglamark. For meg er det av størst betydning å ta vare på matjorda vi lever av. Truslene mot jordressursene øker stadig – nedbygging, jordpakking, erosjon, utarming og forurensing, for å nevne noen. I Norge har vi lite matjord, men heldigvis er det ofte god kvalitet på det vi har. Å bevare moldinnholdet er det viktigste vi kan gjøre! Jeg har brukt mye tid på å måle hvordan jordstruktur og moldinnhold påvirkes av måten vi behandler jorda, blant annet i langvarige feltforsøk.

DSC_1885
Hugh, til høyre, under jordprøvetaking i et feltførsøk i 2015 hvor formålet var å undersøke effekten av jordpakking. Ingeniør i NIBIO, Jan Thomsen til venstre. Tunge landbruksmaskiner setter djupe spor i jorda. Men de verste sporene er under bakken - usynlige og varige. Jordpakking er blant hovedårsakene til at avlingene har stagnert i mange av verdens største kornområder i de senere årene. Foto: Till Seehusen.

Tone Roksvåg Aandahl, rådgiver i NIBIO

Tone er hagebrukskandidat fra NMBU og gårdbruker i Pasvik i Finnmark. Hun jobber med Botanisk hage på Svanhovd og dyrking av spiselige vekster i nord. Tone har vært ansatt i NIBIO siden 2008.

- Jeg har de senere årene blitt mer bevisst på jord og viktigheten av kunnskap om jord. Jo mer jeg har lært om jordstruktur, mikroliv og samspillet mellom planter og jordliv, jo mer har jeg skjønt at jeg IKKE kan! Det er så mye jeg skulle ha visst mer om; hvilke mikroorganismer finnes i arktisk matjord? Under hvilke forhold fungerer disse optimalt for plantene? Og hvordan kan vi stimulere og nytte disse i dyrking av kulturvekster i arktiske strøk?

Atj2015-5482 (1)
Tone nyter lukten av en nyplukket persille i kjøkkenhagen på Svanhovd. Kjøkkenhagen brukes til å vise frem noe av det som kan dyrkes av grønnsaker, urter og bær i nord. Hagen brukes også til undervisning av barnehager, skoleklasser og andre besøkende. Her dyrkes blant annet gulrot, salat, purreløk, vårløk, sukkererter, knutekål, grønnkål og urter. Noe av dette finner også veien til konferansesenteret, som ligger rett ved siden av, til glede for gjester som kan nyte kortreist og lokalprodusert mat. Foto: Anette Tjomsland.

 

KONTAKTPERSON
Verdens jorddag

5. desember er blitt utpekt av FN til Verdens jorddag (World Soil Day) for å øke bevisstheten rundt jord, hva den har å si for våre liv, og hvordan vi tar vare på den.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.