Slår et slag for høstoljevekster

mg202207_20220708_152527

Blomstrende oljevekståker ved Rullestad, Nordre Follo tidligere i sommer. Foto: Morten Günther

Potensialet for økt dyrking av oljevekster i Norge er betydelig. Nå anbefaler NIBIO-forsker flere kornbønder å vurdere høstsådde oljevekster som en del av vekstskiftet.

Prisen på raps på verdensmarkedet har økt voldsomt, ikke minst på grunn av krigen i Ukraina. Nå etterspør markedet billigere alternativer til importert raps og solsikkeolje. Til og med palmeolje er plutselig på vei inn i varmen igjen.

– Endringer i verdenssituasjonen bør gjøre produksjon av oljevekster mer interessant i årene som kommer, forteller forskningssjef Wendy Waalen ved NIBIO Apelsvoll.

– Oljevekster er interessante både til matolje og til fôr. De inneholder relativt store mengder protein, om lag 23 % i gjennomsnitt. Dette er omtrent på nivå med erter.

mg202208_DSC03254.jpg
Oljevekster inneholder relativt store mengder protein. Foto: Morten Günther

Mulig å dyrke betydelig mer enn i dag

Statistikk fra 2016 til 2018 viser at det dyrkes oljevekster på ca. 30.000 dekar årlig. Dette utgjør kun en prosent av det norske kornarealer.

– Arealet har holdt seg stabilt lavt de siste ti årene, forteller Waalen. I dag dyrkes 80 % av oljevekstene i fylkene rundt Oslofjorden, men det er også mulig å dyrke oljevekster i andre områder, bl.a. her i Mjøsregionen og i Trøndelag.

– Våre beregninger, som tar hensyn til både krav til veksttid og vekstskifte, viser at det er mulig å dyrke oljevekster på et areal som tilsvarer 275.000 dekar, forteller Waalen. Dette er ni ganger større enn dagens areal.

Tidligere har rybs vært dominerende art, men de siste årene har raps økt betydelig. I dag utgjør raps mellom 70 og 80 % av oljevekstarealet. Dette skyldes blant annet tilgang til nye rapssorter med kortere veksttid og større avlingspotensial.

 

Gunstig å ha oljevekster som en del av vekstskiftet

Av agronomiske årsaker har forskerne lenge fremmet oljevekster som en viktig del av kornomløpet.

– Våre forsøk viser for eksempel et høyere nitrogenopptak i hvete etter raps, sammenlignet med hvete etter hvete, forklarer Waalen. Dette kan bidra til en gjennomsnittlig avlingsøkning på ca. 50 kg per dekar i hvete. I tillegg kan man forvente økt proteininnhold, hektolitervekt og tusenkornvekt.

– Vi vet også at oljevekster har en positiv effekt når det gjelder sykdommer i korn. Smittenivået reduseres og behovet for soppbekjempelse utsettes.

Dessuten er blomstrende oljevekster en viktig matkilde for pollinerende insekter.

 

God overvintring kan gi svært gode avlingsnivåer

Den største utfordringen med høstoljevekster er overvintring. Derfor er det viktig å så høstoljevekstene tidlig, slik at de rekker å bli robuste før vinteren kommer.

– Høstoljevekstene bør helst sås i midten av august, men da kan det være en utfordring å finne tilgjengelig areal. En mulighet kan være å dyrke høstraps etter høstbygg.

Høstoljevekstene er ikke spesielt kuldetolerante og de trives veldig dårlig når det blir is. Høstrybs tåler is litt bedre enn høstraps. For store temperatursvingninger om våren er heller ikke bra.

– Dersom man har god overvintring i åkeren kan imidlertid produksjon av høstoljevekster gi svært gode avlingsnivåer. Avlingspotensialet er 400-450 kg per dekar, om lag 150 kg høyere enn ved produksjon av vårraps, forklarer forskningssjefen.

Høstrybs har et lavere avlingspotensiale enn høstraps, men til gjengjeld er modningstiden kortere.

 

Mindre utsatt for skadedyr og tørke

Utfordringene med skadedyr som jordlopper er mye mindre for høstoljevekster enn for våroljevekster. Det skyldes blant annet at plantene er større når insektene dukker opp. I et vekstskifte har høstoljevekster også andre fordeler. Kraftig rotsystem og mye biomasse bidrar til å forbedre jordas struktur og næringstilstand.

– Høstoljevekstene har en pålerot som går ganske dypt. Derfor er de veldig tolerante mot tørke, spesielt tidlig på sommeren. Da vi sammenlignet avlingstall fra 2019 med tørkeåret 2018, var det faktisk bare 13 kg lavere avling per dekar i tørkeåret. Disse resultatene viser at høstoljevekstene er svært sterke, hvis de først har klart å overvintre.

cb-DSCF0422.jpg
Blomstrende oljevekster er en viktig matkilde for pollinatorer. Foto: Camilla Baumann
KONTAKTPERSON
mg202208_DSC03148_cropped.jpg
Forskningssjef Wendy Waalen ved NIBIO Apelsvoll. Foto: Morten Günther
mg202208_20220811_105301.jpg
Prosjektleder Einar Strand (NIBIO) demonstrerer forskjellen på vårrybs (venstre) og vårraps (høyre). Foto: Morten Günther
mg202208_DSC03236.jpg
Høstraps har et kraftigere rotsystem som kan gå langt ned i jorda. Høstrybs har en mye smalere rot. Foto: Morten Günther
Høstraps desember 2019 Sandefjord_2.jpg
Den største utfordringen med høstoljevekster er overvintring. Derfor er det viktig å så høstoljevekstene tidlig, slik at de rekker å bli robuste før vinteren kommer. Foto: Unni Abrahamsen

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.