Sjøørreten trives godt, veiutbygging til tross

– Det er litt overraskende. Man tenker jo at samferdselsprosjekter i utgangspunktet vil være belastende for økologien i tilknyttede bekker, men så er det ikke nødvendigvis slik.

Det sier Roger Roseth, seniorforsker ved NIBIO. I flere år har han og kolleger overvåket tettheten av sjøørret og laks i vassdrag i tilknytning til flere store samferdselsprosjekter.

– Veiutbygging kan gi avrenning av partikler til vassdrag, både naturlige og anleggsskapte. Slike utslipp av partikler kan ha ulike biologiske konsekvenser for både fisk og andre vannlevende organismer, forteller forskeren.

Målet med overvåkingen er å undersøke hvordan tettheten av blant annet ørret og sammensetningen av bunndyrsamfunnet blir påvirket av økte partikkel- og nitrogenkonsentrasjoner i anleggsfasen. Tettheten av fisk gir en god indikasjon på om vannkvaliteten er dårlig eller god.

Siden 2016 har blant annet utbyggingen av veistrekningen E18 Langangen-Rugtvedt vært under lupen. På oppdrag fra Nye Veier og entreprenøren Eiffage har NIBIO hatt ansvar for å overvåke den økologiske tilstanden i bekkene som kan være berørt av byggeaktivitetene.

– Fisken i bekkene langs denne strekningen har stort sett klart seg veldig bra, til tross for at vannkvaliteten tidvis har vært dårlig med mye partikler og nitrogen, sier Roseth.

– Faktisk har vi sett en økning i fiskebestanden enkelte steder, noe vi egentlig ikke hadde forventet da vi startet.

Grumsete vann kan være fordelaktig for fisken

Roseth har noen teorier for hvorfor det er sånn. En forklaring kan være at fisken i utgangspunktet er svært utsatt for predasjon.

– I de små, klare bekkene er fisken lett å finne for gråhegre, mink, måker og andre som synes det er deilig med fisk – særlig når det er lite vann, sier Roseth.

– Grumsete vann gjør derimot at fisken rett og slett blir vanskeligere å se.

En annen forklaring er at i en veldig klar bekk står fisken ofte og gjemmer seg under steiner og planter, før den piler frem, tar et bytte og går raskt tilbake til der den kom fra.

– Men når vannet er veldig grumsete, så skjønner den intuitivt at her er det ikke så farlig. Så da kan den være ute og jakte mer, fordi den vet at det ikke er så lett å bli tatt, sier Roseth.

– Så er det jo sånn at uklart vann antakelig gjør det vanskeligere for fisken å se insektene den vil spise også. Men så lenge den kan jakte rundt relativt fritt, har den det nok ganske så fint likevel, legger forskeren til.

De fleste arter klarer seg overraskende bra

– De er jo ganske ivrige jegere disse laks- og sjøørretungene, i hvert fall så lenge de ikke oppfatter at de er i fare. Og så er de temmelig robuste. De tåler en god del så lenge oksygennivåene ikke blir altfor lave, fortsetter Roseth.

Men hva med andre arter, som for eksempel elvemuslingen som er kjent for å være spesielt sårbar for nitrogen og partikler når den er ung?

– Det er en del usikkerhet rundt akkurat hvor sårbar elvemuslingen egentlig er for dette. I noen områder, som Åbyelva og Sogna, synes ikke veibyggingen å ha hatt noen tydelige negative effekter på elvemuslingen, muligens fordi vassdragene er store nok til at påvirkningene blir fortynnet, sier Roseth.

Når det gjelder andre arter, sier forskeren at det ser ut til at mange klarer seg bedre enn forventet, selv i tungt belastede bekker. Han påpeker imidlertid at det kan være enkelte arter, som for eksempel nettbyggende vårfluer, som muligens sliter mer, ved at mye partikler ødelegger fangstnettene deres.

– Det er helt sikkert noen arter som opplever dårligere forhold, og det ønsker NIBIO å se nøyere på med utgangspunkt i de mange bunndyrprøver fra utbyggingsprosjektene som vi følger. Men mange arter klarer seg overraskende bra selv om vannkvaliteten er vesentlig påvirket av byggeaktiviteten.  

Veien videre

Roseth er spent på hvordan den økologiske tilstanden i bekkene utvikler seg etter at byggefasen er over, og de nye veistrekningene er i daglig bruk.

– I forbindelse med E18-utbyggingen blir det interessant å se om predasjonen av fisken øker som følge av at partiklene blir borte. I så fall kan det hende at antallet sjøørret- og lakseunger synker, sier han.

Andre elementer som kan forstyrre bekkelivet når veien er i bruk, er avrenning av metaller og mikroplast fra dekk, asfalt og bremser. Vegsalt, som skal sikre godt veigrep, kan også påvirke vannkvaliteten.

– For å finne ut hvordan fisken, bunndyra og begroingsalgene har det i bekken etter at anleggsaktiviteten er avsluttet, er det nødvendig med etterundersøkelser. Det skjer gjerne året etter at veien er ferdig når ting er normalisert og effekten av anleggsfasen er borte, sier Roseth.

– Det er godt mulig at bestandene avtar igjen, både på grunn av høyere predasjon, men kanskje også fordi hver laks- og ørretunge forsvarer et større revir når vannet er klart og det blir stor konkurranse om de beste stedene å gjemme seg.