Ønsker mer kunnskap om hestenæringa i Norge og Sverige

Det er mye vi ikke vet om norsk hestenæring. På grunn av de årlige søknadene om produksjonstilskudd har vi god oversikt over antall kyr, sauer og griser, men mye av hestenæringa faller utenfor denne ordningen. Norge har et hesteregister, men det er dessverre vanskelig å holde dette oppdatert. I 2022 var det registrert nærmere 100 000 hester i registeret, men ingen vet hvor nøyaktig dette tallet er.

Hvordan bidrar hestenæringa til samfunnsøkonomien?

Vi vet en god del om økonomien i landbruket og hvordan landbruksnæringa bidrar til samfunnsøkonomien både regionalt og nasjonalt. Det samme er ikke tilfelle for hestenæringa. For mange er hest hobby, men det er også mye økonomisk aktivitet knyttet til hest.

Utleie av stallplasser, produksjon og salg av fôr, veterinærtjenester, salg av hesteutstyr, rideskoler og veddeløp er noen eksempler på hesterelatert næring. Travtrenere, rideinstruktører og hovslagere er noen av yrkene som er knyttet opp mot hestehold. Hvilken betydning dette har for samfunnsøkonomien, er det altså ingen som vet.

NIBIO-forsker Grete Stokstad leder den norske delen av prosjektet «Hestforsk». Forskerne skal hovedsakelig samle inn data gjennom spørreundersøkelser.

– I disse dager blir det sendt ut spørreundersøkelser gjennom flere ulike kanaler, forteller hun.

– Vi håper å nå ut til så mange som mulig, både de som driver med hest som hobby og de som jobber med hest på deltid eller heltid. Dersom vi skal få bedre oversikt over hestenæringas betydning, trenger vi informasjon fra alle som driver med hest, uansett i hvilken sammenheng.

Både Norsk Hestesenter og Det Norske Travselskap er med i referansegruppa til prosjektet. De bidrar til å spre undersøkelsen. I Sverige er det Högskolan Dalarna og Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) som står for datainnsamling.

Skal også se på utfordringer og suksessfaktorer

– Prosjektet setter søkelys på to ulike problemstillinger, forteller Grete Stokstad videre.

– Den første, som vi allerede har omtalt, er å få bedre data på den økonomiske betydningen ved å samle informasjon om hva det koster å eie, stelle og benytte hest til ulike aktiviteter.

– I tillegg ønsker vi å finne ut mer om suksessfaktorer og utfordringer for hesterelaterte bedrifter. Vi vet lite om hva som gjør at noen hestebedrifter lykkes, mens andre strever med å få det til å gå rundt. Vi skal også sammenlikne resultatene og se på forskjeller mellom Norge og Sverige, og mellom ulike regioner.

I Sverige er hestenæringa betydelig større enn i Norge. De har bedre oversikt enn i Norge, men også svenskene mangler mye data. I Sverige skal dataene bl.a. brukes til å oppdatere en modell som allerede er i bruk for kartlegging av svensk hestenæring, men som til nå har hatt for dårlige input-data.

Totalt sett vil prosjektet bidra til å vise hestenæringas samfunnsøkonomiske betydning. I tillegg vil prosjektet bidra med informasjon som kan hjelpe hesterelaterte bedrifter til å lykkes enda bedre.

– For å få et godt datagrunnlag er prosjektet imidlertid helt avhengig av at hele hestesporten bidrar med innrapportering av informasjon, avslutter Grete Stokstad.