Skogen i Norge på digitale kart

Klimaendringer og en økende miljøbevissthet gir økt etterspørsel etter fornybare råvarer til byggematerialer og bioenergi. Skog er en viktig kilde til slike fornybare produkter. Økende europeisk etterspørsel etter tømmer og restprodukter etter hogst, slik som greiner og topper, aktualiserer behovet for mer nøyaktig kunnskap om hvor, og ikke minst når, tømmerressursene blir tilgjengelige for hogst. Nye digitale skogressurskart vil derfor få mange anvendelsesområder i fremtiden.

SR16 skal bli et slikt landsdekkende skogressurskart for hele Norge. SR står for skogressurskart og 16 betyr at rutenettet er 16 x 16 meter. Foreløpig dekker kartet hele Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, om lag 50.000 km² – et område som er større enn Danmarks landareal.

Nye kart gir mer detaljert kunnskap

Det nye skogressurskartet benytter Landsskogtakseringens registreringer kombinert med stereofotogrammetri. Stereofotogrammetri vil i denne sammenheng si at stereobilder fra flyfoto brukes til å lage en digital, tredimensjonal modell av terrenget samt gjenstander som stikker ut i terrenget, slik som bygninger og trær. Ut fra denne tredimensjonale punktskyen kan forskerne beregne for eksempel trehøyde og hvor mye tømmer som finnes i skogen.

NIBIOs Johannes Rahlf er en av dem som har arbeidet med å utvikle det nye digitale skogressurskartet. I sitt doktorgradsarbeid har Rahlf kontrollert, utviklet og forbedret datamodellene som ligger bak det tredimensjonale kartet. Han disputerer senere denne uka.

Til grunn for datamodellene ligger registreringer fra Landsskogtakseringens 22.000 prøveflater, der cirka 13.000 er dekket av skog. I tillegg benyttes stereobilder av landskapet fotografert fra fly. Det spesielle med denne kombinasjonen av registreringer på bakken og bilder fra lufta, er at forskerne kan tilby en mer detaljert oversikt over skogen enn hva som tidligere var mulig. Det nye skogressurskartet gir oversikt over det totale skogarealet i Trøndelagsfylkene, hvilke treslag som vokser hvor, hvor høy skogen er og hvor stort tømmervolumet er – i enkelte tilfeller helt ned på kommunenivå og på bestandsnivå.

Kunnskap om tømmervolum og mengden biomasse som er tilgjengelig vil for eksempel være av betydning for skogeiere og hogstentreprenører som planlegger og utfører hogst. Skogressurskartet kan også benyttes til å planlegge fremtidige investeringer, for eksempel i nye fabrikkanlegg eller skogsbilveier.

Johannes Rahlf er den første doktorgraden som kommer ut av NIBIOs snart 100 år gamle Landsskogtaksering siden Alf Langsæters avhandling «Nøiaktigheten ved linjetaksering av skog» fra 1933.

Landsskogtakseringen

Landsskogtakseringen startet i 1919 og feirer 100-årsjubileum i 2019. Skogtakseringen foregår i såkalte omdrev, der cirka 13.000 prøveflater med skog besøkes én gang hvert 5. år. På samme måte som med spørreundersøkelser gir resultatene fra Landsskogtakseringen et estimat på tilstanden til de over 10 milliarder trærne vi har i våre skoger. Helt siden 1920-tallet har data om status og endringer i norske skoger blitt samlet inn og lagret. Disse dataene inngår nå i Norges offentlige statistikk og Norges klimagassregnskap. All skog i Norge er nå med i den offentlige statistikken. Statistikken er basert på taksering av et nett av permanente prøveflater som oppsøkes hvert 5. år. Statistikken er basert på stikkprøver, såkalt utvalgskartlegging, på prøveflater som takseres med fem-års intervaller. Alle trær over 5 cm i brysthøydediameter blir registrert på prøveflatene. Ut fra dette utvalget har Norge 10,9 milliarder trær. 
 

Skogen i Norge (referanseår 2014)

• Produktivt skogareal: 86.000 km²
• Tømmervolum uten bark: 940 millioner m³
• Årlig tilvekst: 25,5 millioner m³
• Antall trær (> 5 cm i brysthøydediameter): 10,9 milliarder

Kilden til arealkunnskap

Kilden er NIBIOs digitale kartportal (https://kilden.nibio.no/) som består av fem deler: Arealinformasjon, Landskap, Jordsmonn, Reindrift samt Skogportalen. Skogressurskartet SR16 finner du under fanen «Arealinformasjon».