Har samlet kunnskap om ekstreme klimahendelser

Det finnes en rekke metoder som blir tatt i bruk av eksperter for å noenlunde kunne forutsi og håndtere utfordringene som oppstår når for eksempel et jordbrukssamfunn rammes av en uvanlig lang tørkeepisode. Metodene varierer imidlertid fra fag til fag og dekker sjelden mer enn konsekvensene slike ekstreme klimahendelser kan ha for ett spesifikt samfunn, eller ett økosystem. Til tross for at det finnes større klimaindekser og storskala-modeller for å beregne hvordan ekstreme klimaepisoder vil påvirke oss, klarer heller ikke disse alltid å fange opp absolutt alle forhold som kan være av betydning.

I en ny bok utgitt av det nederlandske forlaget Elsevier, ser en rekke forskere på utfordringer, muligheter og metoder for å analysere konsekvensene av ekstreme klimahendelser på tvers av sektorer. Sektorene som omfattes i boken Climate Extremes and Their Implications for Impact and Risk Assessment er landbruk, terrestriske økosystemer, folkehelse, transport og konfliktområder. Mer bredt ser boken på sammenhengen mellom mennesker, miljø og natur sett i lys av klimaendringer.

Én av bokens redaktører, NIBIO-forsker Sebastian Sippel, forteller at målet har vært å samle eksperter på tvers av fag, for slik å få til diskusjoner og utveksling av kunnskap om metodene de bruker for å adressere ekstreme klimahendelser.

– Boken gir en oversikt over hvordan ekstreme klima- og værhendelser har endret seg over tid, og hvordan hendelsene kan endre seg i fremtiden i takt med den globale oppvarmingen. Hvordan kunnskap om dette kan bidra til forbedret risikovurdering for en rekke sektorer blir også vektlagt, sier Sippel.

Nytt internasjonalt nettverk om risiko og ekstreme hendelser

Nylig ble et kunnskapsnettverk om ekstreme klimarelaterte hendelser etablert, den såkalte RISK-KAN. Dette er et åpent internasjonalt nettverk der forskere og andre aktører som jobber med ekstreme hendelser og betydningen av dem kan samarbeide om mulige tiltak knyttet til planlegging, klimatilpasning og systemer for varsling.

Sippel forteller at boken deres delvis er basert på utspill fra da nettverket var i sin spede begynnelse, og at flere av de nåværende medlemmene har bidratt inn med kapitler.

– Aktivitetene i nettverket er så vidt i gang, og vi håper at boken vår kan være til inspirasjon for de involverte. Målet med boken er ikke ulikt målet med nettverket, vi ønsker alle å øke forståelsen for ekstreme klimahendelser og hvilken effekt de har, og i tillegg få til en bedre dialog mellom forskere, beslutningstakere og andre aktører innenfor området, sier han.

Viktig med langtidsmålinger for å forstå ekstreme klimahendelser

Flere av kapitlene i boken omhandler hvordan ekstreme klimahendelser påvirker miljøet vårt. Dette er et tema som ligger tett opptil arbeidet i flere europeiske forskningsprosjekter som over tid måler karbon- og vannstrømmer i økosystemer og atmosfæren.

Ett av disse prosjektene er The Integrated Carbon Observation System, forkortet ICOS. Sippels kollega, NIBIO-forsker Holger Lange, er prosjektkoordinator for den terrestriske delen av ICOS Norge. Hovedmålet her er å overvåke klimagassbalansen i viktige norske økosystemer på land, for eksempel skog, og studere hvordan disse økosystemene påvirkes av klimaendringer og ekstreme hendelser.

– Langvarige observasjoner og målinger som dette er helt nødvendig for kunne forstå ekstreme klimahendelser og hvordan de kan virke inn på ulike sektorer, sier Sippel.

– Når det er sagt, for å oppnå god risikovurdering og håndtering av ekstreme klimahendelser fremover, er vi nødt til å øke kunnskapsutvekslingen mellom eksperter på tvers av faglig tilhørighet og landegrenser. Boken vår er et forsøk på å samle sammen og presentere i hvert fall noe av kunnskapen som finnes innenfor det komplekse klimafeltet, avslutter han.