Hopp til hovedinnholdet

Norske urter kan bli til helsebringende fôr og smart emballasje

urter-breddeformat_cropped

Fra klonsamlingen ved NIBIO Apelsvoll. Her ser vi organum (bergmynte). Foto: Mette Thomsen, NIBIO

Planter dyrket i nordiske områder har høyt innhold av bioaktive forbindelser. Er det mulig å bruke bioaktive forbindelser fra urter som fôrtilsetning, samt til nedbrytbare og antimikrobielle emballasjematerialer? I så fall kan det skape grunnlag for en ny, norsk grønn verdikjede.

Forskningsprosjektet, «BioActive - Bio-farming for bioactive compounds», skal pågå i tre år og ledes av Nofima. Målet med prosjektet er å produsere såkalte fytogener – bioaktive forbindelser – fra norske urter. Dette er naturlig stoffer med ulike bioaktive egenskaper, for eksempel antioksidativ, antimikrobiell og/eller betennelsesdempende (antiinflammatorisk) virkning.

Disse stoffene skal tjene til å øke holdbarheten for laksefôr, redusere vintersår i oppdrettsfisk og forbedre tarmflora og helse hos kylling. Det finnes allerede et stort antall tilsetningsstoffer i fôrindustrien som er basert på urter, men fortsatt letes det etter noe bedre. I tillegg til fôrtilsetning ønsker forskerne å designe nedbrytbare og antimikrobielle emballasjeprodukter basert på urter.

 

Målet er å skape en ny verdikjede

– Målet med dette prosjektet er å skape en ny verdikjede i norsk grøntnæring ved å dyrke planter som delvis allerede finnes i norsk natur og/eller kan dyrkes her i landet, forteller NIBIO-forsker Mette Thomsen. 

– Det finnes dokumentasjon på at planter dyrket i nordiske områder har høyt innhold av bioaktive forbindelser. I prosjektet skal vi dyrke og teste et utvalg av norske urter med forventet høyt innhold av bioaktive forbindelser: oregano, ryllik, peppermynte, humle, rosenrot, reinrot, søtmalurt, portulakk og rosmarin.

– Vi tar utgangspunkt i etablerte klonsamlinger av ville, norske urter. Dette er samlinger hvor vi har god kunnskap om plantene og stor bredde i materialet.

– Utvalget av sorter, klimatiske forhold, gjødsling og lys skal optimaliseres for vekst og innholdsstoffer. Forsøkene blir gjort på friland, i veksthus og i veksttunneler for å finne de aller beste betingelsene og den høyeste produksjonen av urtene både i avling og i produksjon av bioaktive stoffer. De mest potente plantene skal så oppskaleres. Der vi ikke har forekomster av spesielle urter vil vi anskaffe frø fra ulike kommersielle produsenter for en bredest mulig tilnærming.

– De bioaktive forbindelsene blir trukket ut og renset, før de bli testet for de egenskapene vi er på utkikk etter. Underveis i prosjektet vil vi gjøre en rekke analyser av innholdet av antioksidative, antimikrobielle og antiinflammatoriske egenskaper. Ekstraktene og aktive stoffer blir valgt ved hjelp av biokjemiske analyser, laboratorietester og deretter testet i dyreforsøk med laks og kylling. Dette blir gjort hos Nofima og hos NMBU Veterinærhøgskolen, avslutter Thomsen.

Rosenrot Vega.jpg
Rosenrot er én av artene som er forventet å inneholde verdifulle bioaktive forbindelser. Foto: Mette Thomsen, NIBIO
9-15.jpg
Mette humle tunnel.jpg
Mette Thomsen inspiserer humle. Dyrkingsforsøkene av forskjellige urter vil blant annet foregå I dyrkingstunnel. Foto: Hans Espelien, NIBIO
Bio-farming for bioactive compounds

Dette treårige forskningsprosjektet startet i mai 2021. Prosjektet skal øke verdien i norsk landbrukssektor ved å produsere bioaktive forbindelser for fôrtilsetning og bioaktiv emballasje. Forbindelsene skal skaffes til veie via norskproduserte urter.

Prosjektet ledes av Nofima. Øvrige deltagere er Veterinærinstituttet, NIBIO, PlantChem AS, Norgesfôr AS, Skretting Arc. avd. Stavanger, Frøvoll Gård, Boheimsmarken AS og Institute of Macromolecular Chemistry i Iasi, Romania.

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd (NFR).

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.