Norsk-rumensk partnerskap for utvikling av grønne hepatittvaksiner

Hepatitt B (HBV) og C (HCV) utgjør en alvorlig helsetrussel på verdensbasis og står for omtrent 1,3 millioner dødsfall hvert år.

Romania har høy forekomst av begge sykdommene, og det er behov for flere tilgjengelige måter å forebygge smitte på. For rundt ti prosent av de vaksinerte, gir nemlig ikke dagens HBV-vaksine beskyttelse. Immuniteten kan dessuten svekkes over tid, noe som gir dårligere beskyttelse på sikt. For HCV finnes det foreløpig ingen vaksine. Antivirale behandlinger kan riktignok være effektive, men disse er ofte kostbare.

I mer enn ti år har norske og rumenske eksperter innen bioteknologi og helse samarbeidet i to større forskningsprosjekter for å møte det presserende behovet for rimelige vaksiner mot HBV og HCV. Samarbeidet har vært ledet av Jihong Liu Clarke, seniorforsker og koordinator for Kina-relasjoner ved NIBIO, og Norica Nichita, professor ved Institutt for biokjemi ved det rumenske akademiet (RAS).

For Romania har deltakelsen ikke bare bidratt til økt kunnskap, men også gitt muligheter for å utvikle løsninger som kan styrke folkehelsen i landet.

Utvikler plantebaserte vaksiner med grønn bioteknologi

Det norsk-rumenske forskerteamet har vært særlig opptatt av å utvikle komponenter til HBV- og HCV-vaksiner ved bruk av planter og alger. Denne metoden er et grønnere alternativ til tradisjonelle produksjonsprosesser som gjerne baserer seg på kostbare celler fra pattedyr.

Produksjonsmetodene forskerne tar utgangspunkt i bygger på resultater fra tidligere prosjekter, inkludert GreenVac-prosjektet (2014–2017). Resultatene herfra viste stort potensial for plantebaserte systemer i produksjonen av antigener for hepatitt.

Ved å studere vaksiner produsert i planter, har forskernes mål vært å skape rimeligere alternativer som gir tilsvarende – eller forbedret – immunrespons sammenlignet med tradisjonelle vaksiner.

– Samarbeidet med Romania har gjort det mulig for oss å produsere innovative HBV- og HCV-antigener med lovende immunresponser, noe som kan åpne for mer effektive og tilgjengelige vaksiner i fremtiden, forklarer Jihong Liu Clarke.

– Plante- og algebaserte produksjonssystemer kan potensielt gi høyere utbytte og lavere kostnader, noe som er avgjørende for å gjøre vaksinasjonsprogrammer tilgjengelige, spesielt i lavinntektsland med høy sykdomsforekomst.

Styrket vitenskapelig samarbeid mellom Norge og Romania

Gjennom samarbeidet har forskerne utviklet et solid nettverk som forener kompetanse innen grønn bioteknologi, molekylær design og proteinvitenskap.

Forskernes innsats har resultert i en rekke fagfellevurderte publikasjoner, presentasjoner og møter med ulike interessegrupper for å øke bevisstheten rundt forskningen og forskningsresultatene.

– Fruktene av dette langvarige samarbeidet er bygget på gjensidig forståelse, respekt og ekte partnerskap. Vi har utviklet en reell ‘to-veis trafikk’ der alle parter fordeler både innsatsen og prestasjonene mellom seg, sier Clarke.

På avslutningskonferansen for EØS-midlene i Bucuresti i Romania 3. oktober 2024 fremhevet seniorforskeren de gode resultatene fra samarbeidet. Hun fortalte også om den pågående testingen av de planteproduserte antigenene mot HBV- og HCV.

– Selv om prosjektene nå er formelt avsluttet, fortsetter vi det gode samarbeidet med videre testing av antigenene, flere vitenskapelige publikasjoner og nye forskningsinitiativ som kan utvide arbeidet vårt til nye områder, sa hun.

Fremtidig støtte til grønn innovasjon gjennom EØS-midlene

EØS-midlene har så langt støttet 42 forskningsprosjekter mellom Norge og Romania, noe som har bidratt til betydelige fremskritt innen vitenskap, folkehelse og bærekraft.

Med den kommende finansieringsfasen for 2025 til 2027, som er beskrevet i den nylig lanserte satsningen Blue Book, er det blant annet lagt vekt på grønn omstilling, økt motstandsdyktighet mot klimaendringer, og nye løsninger for den sirkulære økonomien.

– Vi forventer at dette initiativet vil gi mulighet for ytterligere samarbeid mellom Norge og Romania, og skape flere finansieringsmuligheter for prosjekter som fremmer landenes mål om bærekraft og tilgjengelighet, sier Clarke.